Symptomene hos hester er veldig lik de symptomene vi finner hos unge idrettsutøvere som får alvorlig pustebesvær under trening.

Over halvparten av alle hester i Norge er travhester, og det arrangeres over 500 løpsdager årlig. Men noen av traverne som trenes for bruk i løp, presterer ikke som forventet. De sliter med luftveiene.

Denne lidelsen kalles dynamisk strupekollaps og skyldes spesielle anatomiske forhold i struperegionen.

Det har Cathrine Fjordbakk ved  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet forsket på i sitt doktorgradsarbeid.

Lidelsen medfører prestasjonssvikt og unormale lyder fra halsen under løp, og den sees nesten bare hos kaldblodstravere. Det er hester med grov kroppsbygning, store hover og et rolig temperament.

Symptomer utløses av hodeposisjon

Hos hester med dynamisk strupekollaps er luftveiene normale så lenge de får gå med hodet fritt.

Problemene kommer når hestene kjøres på bittet, det vil si at hesten holdes så stramt at nakken bøyes.

Det skal ikke mer til enn 12 graders endring i vinkel mellom hode og hals før symptomene oppstår.

En slik situasjon er uunngåelig i travløp siden kuskene i perioder er avhengige av kjøre på bittet for å kunne styre og kontrollere hesten.

Friske hester tåler å bli kjørt på bittet, mens hester med dynamisk strupekollaps får varierende grad av kollaps av stemmebånd og brusk i strupen.

- Selv om det er åpenbart at symptomene ved strupekollaps utløses av hodeposisjon, har de underliggende årsaksforholdene vært ukjente, og dette ønsket vi å finne ut av, sier Fjordbakk.

Unormal anatomi i strupen

Fjordbakk foretok detaljerte undersøkelser av strupemuskulaturen, men fant ingen holdepunkter for at sykdom i nerver, i overgangen mellom nerver og muskler eller i selve muskulaturen skulle være årsak til lidelsen.

Røntgen- og ultralydundersøkelser av struperegionen ved normal hodeholdning og ved bøyd nakke, viste imidlertid at hester med dynamisk strupekollaps har andre anatomiske forhold i struperegionen enn friske hester.

Kollaps av stemmebånd og brusker i strupen ved bøyd nakke gir også utslag på mekanikken i luftveiene.

- Ved å måle trykket i luftrøret hos hester med lidelsen under løp, ser vi at det er mindre lufttilgang gjennom strupen og ned i lungene i periodene med bøyd nakke i forhold til periodene med fri hodeholdning, sier Fjordbakk

- Strupeanatomi og hvordan strupen påvirkes av bøyd nakke er dermed nøkkelelementer i årsaksforholdene til lidelsen, fortsetter hun.

Alternative diagnostiske metoder

Fordi lidelsen kun oppstår under anstrengelse, må riktig diagnose stilles ved hjelp av endoskopi av hestens luftveier mens den løper på tredemølle.

Bare et fåtall klinikker i Norge kan i dag tilby tredemølleundersøkelse, og det kan derfor tenkes at dynamisk strupekollaps er underdiagnostisert.

De fleste hestepraktikere har imidlertid tilgang på ultralyd og røntgen, og Fjordbakk laget derfor protokoller for ultralyd- og røntgenundersøkelser av strupen ved nøytral hodeholdning og ved bøyd nakke.

- Siden konvensjonell billeddiagnostikk kan forutsi dynamisk strupekollaps med stor nøyaktighet, er dette verdifull alternativ diagnostikk for veterinærer i felt og kan fungere som utvalgskriterium for henvisning til endoskopi på tredemølle for endelig diagnose, sier Fjordbakk.

Finnes det botemidler mot lidelsen?

Cathrine Fjordbakk har også testet prototypen til nytt utstyr som er tilpasset slik at hestens nakke forhindres fra å bøyes når den kjøres på bittet.

Både endoskopisk undersøkelse av strupen og trykkmåling i luftrøret på tredemølle viste mindre tegn til strupekollaps ved bruk av dette utstyret.

-Testresultatene for utstyret på tredemølla var gode, og utstyret virker også lovende som behandlingsmetode under løp på travbanen, avslutter Fjordbakk.

Referanse:

Cathrine T Fjordbakk: Dynamic Laryngeal Collapse associated with poll flexion in harness racehorses – clinical and pathophysiological aspects. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Mars 2014. (Omtale)