Trichinella er rundormer som lever kort tid i tarmen hos dyr og menneske. Her produserer de larver som etablerer langvarig infeksjon i muskulaturen. De kalles da muskeltrikiner.

Videre smitte skjer når man spiser kjøtt fra infiserte dyr.

I doktorgradsarbeidet sitt har Rebecca Davidson undersøkt forekomsten av trikiner hos rødrev i Norge ved å se på antistoffnivåer i blodet, kombinert med direkte påvisning av parasitter.

Hos mennesker kan parasitten forårsake alvorlig sykdom. Smitteoverføringen skjer oftest ved at mennesker spiser kjøtt fra gris som inneholder muskeltrikiner.

Alle svineslakt blir imidlertid kontrollert, og det er ytterst sjelden at man finner trikiner hos norske griser. Så risikoen for smitte til mennesker er minimal.

Denne kontrollen for trikiner er imidlertid svært kostbar, og myndighetene vurderer om det kan finnes andre og like gode måter å overvåke forekomsten av trikiner på.

Trikiner hos viltlevende dyr

EU-reglementet åpner for etablering av områder med fristatus for trikiner hos gris. Men trikiner finnes fortsatt hos viltlevende dyr, og det er behov for informasjon om utbredelsen av denne parasitten i Norge.

Nivået av trikiner hos rødrev er en god indikator for nivået av trikiner i naturen. Det er bakgrunnen for studiet av trikinforekomsten hos rødrev som ble skutt midt på nittitallet og i perioden 2002 til 2005.

Davidson fant at trikiner forekom hos rev fra hele Norge. Forekomsten var høyere på Østlandet sammenlignet med resten av landet, og avtok fra sør mot nord.

Disse forskjellene kan ha sammenheng med geografiske forskjeller i revetetthet. Det ble funnet to arter av trikiner hos rødrev; T. nativa og T. britovi.

De artene som lettest infiserer svin, T. spiralis og T. pseudospiralis, ble ikke påvist. De påviste artene har liten til moderat evne til å smitte til gris, og dermed begrenset betydning med tanke på smitte til norske svinebesetninger.

Dagens moderne svineproduksjon har dessuten en effektiv barriere mot smitte fra viltlevende dyr.

- Den landsomfattende utbredelsen av trikiner hos rødrev vanskeliggjør imidlertid etablering av trikin-frie regioner her i landet, sier Davidson.

Tåler frysing og tining

Undersøkelsene viser at T. nativa er den dominerende arten hos rødrev i Norge. Det er tidligere kjent at denne trikinen tåler langvarig frysing.

Muskeltrikinenes evne til å overleve i et dyr etter at det er dødt, vil være av stor betydning med tanke på smitteoverføring til åtseletende dyr.

Davidson viste, for første gang, at T. nativa hadde stor evne til å overleve gjentatt frysing og tining, noe som kan være en forutsetning for overlevelse i dyrekadavere om våren.

Dette, sammen med den kjente evnen til å overleve langvarig frysing, viser hvor godt tilpasset T. nativa er til vårt kalde klima.

- Norsk rødrevbestand ser ut til å øke, og det er nærliggende å tro at forekomsten av Trichinella vil stige med økende tetthet i revebestanden, sier Davidson.

Skabb i tilbakegang

Davidson har også undersøkt forekomst og utbredelse av skabbmidd (Sarcoptes scabiei) hos rødrev.

På slutten av 1970-tallet og 80-tallet ble rødrevbestanden i Norge kraftig redusert på grunn av skabb. Skabbmidden ødelegger huden til reven og forårsaker kraftig kløe og håravfall, noe som gjør at hardt angrepne dyr magrer av og dør.

Skabb er fortsatt en viktig sykdom hos rødrev, men revebestanden ser ut til å øke. Det var derfor ønskelig å se på hvordan parasitten påvirker rødrevbestanden i dag, sammenlignet med 10 år tidligere.

Antall dyr med skabbsykdom ble sammenholdt med antall dyr med antistoffer mot parasitten. Mens det var få rev på 1990-tallet som hadde antistoffer uten å vise sykdom, så var denne andelen mye høyere på 2000-tallet.

- Disse funnene indikerer at skabbmidden har blitt mindre sykdomsfremkallende for rev og/eller at reven har blitt mer motstandskraftig mot parasitten, sier Davidson.

Bakgrunn:

Rebecca K. Davidson  disputerte 2. april 2009 for Ph.D-graden ved Norges Veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Trichinella and Sarcoptes infections in red foxes (Vulpes vulpes) in Norway.” Doktorgradsarbeidet er utført ved Veterinærinstituttet.