«Imponerende forskning»: Mus med to fedre overlever for første gang til de blir voksne
Forskere har skapt en levedyktig mus med to fedre. Det er foreløpig ikke mulig for mennesker, ifølge danske professorer.
Den nye studien viser at helt spesifikke gener er avgjørende for å skape unger som er levedyktige, sier ekspert.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB)
LineFelholtJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Sædceller og egg passer sammen. Når de møtes, kan de
produsere et avkom. Men hva når to egg møtes? Eller to sædceller?
Forskerne har faktisk skapt liv fra to biologiske mødre
eller fedre – så lenge det er snakk om mus.
Nå har et kinesisk team av stamcelleforskere skapt mus som
bare har to fedre, og for første gang har avkommet vært så levedyktige at en av
musene ble voksen.
– Dette er en imponerende prestasjon, sier Joshua Brickman,
professor i stamcelle- og utviklingsbiologi ved Københavns Universitet.
Han har ikke vært involvert i studien, men synes den er
interessant. Han understreker imidlertid at det nye er at musene nå er
levedyktige. Så langt har de så vidt overlevd fødselen.
Ifølge Brickman var det en stor vitenskapelig begivenhet da
det for første gang ble skapt mus av foreldre av samme kjønn. Men den nye
studien viser at helt spesifikke gener er avgjørende for å skape unger som er
levedyktige.
De unike og avgjørende genene Joshua Brickman nevner, kalles
imprinted genes – pregede gener. Det betyr at effekten avgjøres av hvilken
forelder de kommer fra.
For å lage en museunge – så vel som menneskebabyer – må de
pregede genene komme fra både en far og en mor. Dette er åpenbart ikke tilfelle
hos mus med likekjønnede foreldre, og det er denne barrieren forskerne har
måttet overvinne.
Tidligere klarte noen av de samme kinesiske forskerne å
endre de pregede genene på syv steder. Dette gjorde at hannens gener ble
mer like genene til en hunn. Problemet har imidlertid vært at musenes avkom har
hatt alvorlige medfødte misdannelser og utviklingsforstyrrelser.
I det nye eksperimentet har forskerne manipulert enda flere
steder på genene – 20 steder som regnes som avgjørende. I tillegg har de fått
sædceller til å utvikle seg til forstadier til eggceller. Eggene ble deretter
overført til hunnmusenes livmor. Etter fødselen klarte en av ungene seg helt
til voksen alder.
Fortsatt mange hindringer
– Dette er imponerende forskning. Det krever et stort antall
teknikker. Laboratoriemessig er det tungt og vanskelig, sier Jens Fedder, som
forsker på fertilitetsbehandling ved Syddansk Universitet og Odense
Universitetshospital.
Han mener at den kinesiske studien, som han ikke var
involvert i, først og fremst har klart å vise at det er mulig, men også hvor de
biologiske grensene for reproduksjon ligger.
Den svært kompliserte prosessen: Nederst (J) er musen som ble voksen – den er større enn en vanlig mus på samme alder (den svarte til høyre)(Illustrasjon: Studien i Cell Stem Cell)
Vil også teste på aper
De kinesiske forskerne er fullstendig klar over
begrensningene i resultatene.
Men de har nå vist at pregede gener sannsynligvis er den
viktigste barrieren mot enkjønnet reproduksjon hos pattedyr – og at barrieren
kan overvinnes.
– Dette arbeidet vil bidra til å løse en rekke begrensninger
i forskningen på stamceller og regenerativ medisin, sier en av forskerne fra
det kinesiske teamet, Wei Li, ifølge en pressemelding.
Annonse
I pressemeldingen heter det også at teamet vil fortsette å
studere hvordan endringer i de pregede genene kan føre til embryoer med høyere
utviklingspotensial, og at de vil teste teknikken på større dyr, for eksempel
aper.
Urealistisk scenario for mennesker
Til tross for de lovende kinesiske resultatene er det svært
lite sannsynlig at det samme noen gang vil kunne oppnås hos mennesker. Først og
fremst av etiske grunner, men også fordi det ville være ekstremt utfordrende
rent teknisk, ifølge professor Joshua Brickman fra Københavns universitet.
– De får ikke fantastiske tall. Det er ikke tall som ville
fått noen til å prøve dette med mennesker, sier han.
Han mener at kineserne bare har klart å bevise ett poeng:
hvor viktige de pregede genene er for reproduksjonen. Han innser imidlertid at
noen vil tro at to personer av samme kjønn i fremtiden vil kunne få biologiske
barn sammen.
– Det er nærliggende å spørre seg om homofile menn nå kan få
barn sammen. Men vi er ikke i nærheten av det, sier han.
– Vi vet nesten ingenting om konsekvensene. Disse
modifikasjonene kan forårsake kreft eller en rekke sykdommer og problemer,
inkludert sterilitet, og derfor vil denne tilnærmingen neppe noen gang bli
brukt på mennesker, anslår Brickman.
Jens Fedder er ikke like avvisende. Han tror at det i
fremtiden kan bli mulig å gjøre to lesbiske kvinner til biologiske mødre til
samme barn. Men han mener også at det trengs mye mer kunnskap før dette er
mulig.
– For det er en veldig lang vei fra mus til mennesker. Mange
ting er enklere i mus som ikke kan replikeres i mennesker, sier han.
