Forskere har klart å lage mus med to biologiske fedre, melder The Guardian.
Forskerne skal ha startet med hudceller fra hannmus som ble gjort om til eggceller.
Eggene ble befruktet med vanlig sperm og satt inn i surrogatmus. Det resulterte i at sju musunger ble født. De hadde da to biologiske fedre.
Arbeidet ble nylig presentert på konferansen Third International Summit on Human Genome Editing i London.
– Et nytt steg
Studien er ikke publisert enda. En forskningsartikkel er sendt inn for publisering i tidsskriftet Nature, ifølge BBC.
– Dette er både spennende og banebrytende resultater, skriver Sigrid Bratlie på e-post til forskning.no.
Bratlie er ekspert på bioteknologi og rådgiver i Kreftforeningen.
– Vi har jo enda ikke sett de publiserte forskningsresultatene, men jeg ser ingen grunn til å tro at ikke påstandene stemmer. Dette er nemlig et nytt steg i utviklingen innen reproduktiv bioteknologi som har brutt mange barrierer de senere årene.
Sette inn en X
– Dette er første gang det er laget robuste pattedyr-oocytter fra mannlige celler, sier Katsuhiko Hayashi til The Guardian.
Han er forsker ved Kyushu University i Japan og har ledet arbeidet.
Oocytte er et ord for en umoden eggcelle.
Ifølge New Scientist var den opprinnelige målsetningen med forskningen å utvikle fertilitetsbehandling for kvinner som har ett X-kromosom isteden for to. Tilstanden kalles Turners syndrom.
Forskerne ville se om de klarte å sette inn et ekstra X-kromosom i en celle som bare hadde ett. Studien ble gjort på celler fra hannmus fordi det var lettere.
Prøver å gjøre det samme med menneskeceller
Forskningen åpner også døren for at en kan skape barn som har to biologiske foreldre av samme kjønn.
Hayashi sier til The Guardian at han personlig er for at teknologien kan brukes til dette, dersom det viser seg å være trygt.
Hayashi og teamet forsøker nå å gjøre samme type endring i menneskeceller. Altså å omdanne en mannlig celle til en eggcelle.
Han ser for seg at det teknisk vil være mulig å lage brukbare egg innen ti år.
Dyrket frem eggceller
Så hvordan gjorde de det?
Forskerne startet først med hudceller fra hannmus som inneholdt både X og Y-kromosomer.
De ble programmert til å bli såkalte induserte pluripotente stamceller. Klokka skrus tilbake og cellene blir universalceller som kan utvikle seg til å bli hva som helst.
– For rundt 40 år siden ble det mulig å få barn uten sex. Den gangen var det svært kontroversielt, i dag er det en vanlig og bredt akseptert måte å lage barn på.
Sigrid Bratlie
Noen av cellene mistet spontant Y-kromosomet, noe som kan skje, og forskerne jobbet videre med disse.
Deretter ble cellene behandlet med et stoff som kan forstyrre fordelingen av kromosomer under celledeling, ifølge Nature. Da var det noen som hadde fått to X-er.
Cellene ble så dyrket fram i et miljø som minner om det som er i eggstokkene til en mus, og ble til eggceller. Deretter ble eggene befruktet med sperm og satt inn i surrogatmødre.
Ungene vokste opp som normalt
De fleste av embryoene klarte seg ikke. Av 630 embryoer var det sju som ble født.
Disse musene gikk det imidlertid fint med. De vokste opp som normalt, de fikk selv unger da de ble voksne og hadde normal levetid.
Blant problemene som må løses fremover er å øke kvaliteten på eggene, sier Hayashi til BBC.
Har fått det til med hunnmus før
Forskere har tidligere klart å lage fungerende kjønnsceller fra kroppsceller fra mus, forteller Sigrid Bratlie.
– For rundt fem år siden ble det født et kull med museunger fra to musemødre. Da hadde man klart å befrukte egg fra den ene med stamceller fra den andre.
– Nå har man altså klart omtrent det samme med to hanner, med en liten vri på teknologien der man også bytter om på noen kjønnskromosomer for å få laget et egg. Museungene de fikk er tilsynelatende friske og har selv fått barn.
Metoden er nok ikke moden for å tas i bruk på mennesker med det aller første, sier Bratlie.
– Men jeg spår – likhet med forskeren bak disse nye funnene – at det vil bli mulig i løpet av det neste tiåret eller så.
Vanskeligere hos mennesker
Å få til det samme med menneskeceller blir imidlertid mer utfordrende.
– Hayashis arbeid er upublisert, men fascinerende. Å gjøre dette på mennesker er vanskeligere enn hos mus, sier George Daley ved Harvard Medical School til BBC.
Det krever bedre forståelse av dannelsen av reproduktive celler hos mennesker, mener han.
Etiske spørsmål
Selv om vi ikke vet sikkert om det vil lykkes, går teknologiutviklingen så fort at vi bør ta de store etiske diskusjonene allerede nå, mener Bratlie.
– Hva innebærer det for oss som individer og som samfunn hvis det bli mulig å overstyre selv det mest grunnleggende prinsippet om at det alltid trengs en biologisk mor og en biologisk far for å lage barn?
Det vil blant annet kunne gi likekjønnede par muligheten til å få biologiske barn sammen og dermed kunne skape flere familier, fortsetter Bratlie.
– Men det vil utvilsomt også være mange som mener at dette er å gå for langt.
Vi har imidlertid brutt slike grunnleggende barrierer før, sier hun.
– For rundt 40 år siden ble det, gjennom in-vitro fertilisering, mulig å få barn uten sex. Den gangen var det svært kontroversielt, i dag er det en vanlig og bredt akseptert måte å lage barn på.
Vi kommer sannsynligvis til å se en lignende utvikling i holdninger til nye reproduktive bioteknologier over tid, tror Bratlie.
Kunstig livmor og genredigering
Teknologiutviklingen går raskt på flere felt innenfor bioteknologi som har å gjøre med reproduksjon.
I fjor rapporterte en forskergruppe at de hadde klart å lage museembryoer uten egg og sperm. I tillegg ble embryoene dyrket fram til nesten halvparten av et normalt svangerskap i en kunstig livmor.
I 2018 ble det kjent at de første genredigerte babyene var født. Embryorer ble genredigert for å ha resistens mot HIV i forbindelse med assistert befruktning. Saken ble en skandale, da man enda ikke vet nok om tryggheten ved å redigere menneskeembryoer.
I fremtiden er det likevel godt mulig at man kan bruke genredigering til å fjerne sykdommer i forbindelse med assistert befruktning.
LES OGSÅ:
