De fleste av oss har bokstavelig talt smakt på følelsen av for mye chili i maten.

En sviende følelse brer seg over tungen, og snart kjennes det som om hele munnen står i brann.

Kanskje er det et av øyeblikkene man kunne ønske at man var født som en afrikansk nakenrotte.

Unikt dyr

Det særegne dyret viser nemlig ingen tegn på smerte, verken fra sviende chili eller sterke syrer, i følge en ny studie.

- Dette gjør den afrikanske nakenrotten unik blant alle virveldyr, skriver forskerne.

Fra før er den lille gnageren også kjent som det eneste vekselvarme pattedyret man vet om.

Svært gamle

Det latinske navnet på nakenrotten, som neppe kan sies å ha utseendet med seg, er Heterocephalus glaber.

Arten holder til i tørre landområder i Øst-Afrika, og blir bare rundt 15 centimeter langt.

Til gjengjeld kan dyrene bli hele 25 år gamle, som er svært mye i forhold til andre gnagere.

En evolusjonær tilpasning til miljøet de lever i, er trolig forklaringen på at de også har mistet mye av evnen til å føle smerte.

Det går fram av studien som nettopp er publisert i PLoS Biology.

Signaler til hjernen

Som alle virveldyr er også nakenrotten utstyrt med smertereseptorer i huden. Reseptorenes oppgave er å reagere på stimuli som kan være skadelig for organismen.

Stimulien sendes via ryggmargen til hjernen, der signalet oppfattes som smerte.

Hjernen gir så en “ordre” om hva kroppen må gjøre, for å få smerten til å opphøre.

Det merkelige med den afrikanske nakenrotten er at den ikke synes i stand til å kjenne kjemisk utløst smerte.

Smerter fra syre

Å bli påført syre er både skadelig og smertefullt for pattedyr, så vel som for andre virveldyr som fisk og amfibier.

Men den afrikanske nakenrotten skiller seg ut. Undersøkelser i laboratoriet viser at dyrets smertereseptorer overhodet ikke reagerer på syre.

Det viser laboratorieforsøk utført av de tyske og amerikanske forskerne.

Merker chili

Annerledes var det med chili.

Stoffet i krydderplanten som brenner oss på tunga, og svir på huden i høye konsentrasjoner, heter capsaicin.

Laboratorieforsøkene viste at den afrikanske nakenrottens smertereseptorer i huden reagerer sterkt på dette stoffet.

Likevel var det ingenting ved dyrets oppførsel som røpet at det følte smerte eller ubehag.

Det virket som om signalene i smertereseptorene ikke ble oppfattet.

Annet sted

Forskerne ved Center for Molecular Medicine i Berlin i Tyskland og ved Universitetet i Illionois i USA tror nå de vet hvorfor.

Ved å skanne hjernen til dyrene, fant de ut at smertesignalene ble sendt til et annet sted i hjernen enn det som er vanlig for pattedyr.

Forskerne konkluderer med at smertesignalene enten ikke ble oppfanget av hjernen i det hele tatt, eller at stimulien ikke ble oppfattet som ubehagelig.

Trangt om plassen

Så hvorfor har dyret utviklet disse unike og merkelige egenskapene rundt opplevelsen av smerte?

Afrikanske nakenrotter lever i trange ganger og hulrom under bakken. Hvert samfunn teller svært mange individer, og det er trangt om plassen.

- Strukturen i samfunnene er ikke ulik den man finner hos bier eller hos maur, forklarer forskerne i sin rapport.

I dette overbefolkede miljøet under jorden blir oksygen raskt en mangelvare. Tilsvarende er nivået av karbondioksid i luften svært høyt.

Faktisk er luften nakenrottene lever i så rik på CO2, at den ville vært livsfarlig for mennesker å puste inn, går det fram av rapporten.

Surt miljø

- For andre dyr enn nakenrotten ville et slikt miljø føre til kontinuerlig stimulering av smertereseptorene i huden, skriver forskerne.

Årsaken er at et ekstremt høyt CO2-innhold i luften, også fører til en kraftig forsuring av omgivelsene.

Et slikt surt miljø vil normalt også påvirke smertereseptorene i huden hos “normale” dyr.

Kvitt smerten

- Fordi nakenrotten lever i miljø med svært mye forsurende karbondioksid, har den kvittet seg med evnen til å føle smerte utløst av syre, konkluderer forskerne.

Nå vil de forske videre på den uvanlige smertesansen helt ned på celle- og molekylnivå.

Forskerne håper at den “ufølsomme” nakenrotten hjelpe oss med å forstå hvordan evnen til å oppfatte smerte har utviklet seg hos andre pattedyr - inklusive oss mennesker.

Referanse

Thomas J. Park1, Ying Lu3*,René Jüttner2, Ewan St. J. Smith2,Jing Hu2, Antje Brand1, Christiane Wetzel2, Nevena Milenkovic2, Bettina Erdmann5, Paul A.Heppenstall4, Charles E. Laurito3, Steven P. Wilson6, and Gary R. Lewin2. ” Selective Inflammatory Pain Insensitivity in the African Naked Mole-rat (Heterocephalus glaber)” PloS Biology, Vol. 6, Issue 1, January 29, 2008.

Lenke

Les saken hos PLoS Biology