Avslører ulovlig jakt

Det aller siste innen kriminaltekniske metoder brukes for å overvåke bjørnebestanden. Nå bygges det opp et nasjonalt bjørneregister med DNA-profiler til all bjørn i Norge.

Publisert
"I områder med bjørn og ulv har man satt inn tunge tiltak."
"I områder med bjørn og ulv har man satt inn tunge tiltak."

DNA

  • Deoksyribonukleinsyre (DNA) er arvestoffet til mennesker og dyr.
  • DNA-et til hvert menneske og dyr er unikt.
  • DNA er den viktigste kjemiske bestanddelen i kromosomene som våre gener er bygget av.

– Registeret vil først og fremst være et nyttig redskap for bestandsovervåking og for å studere bjørneadferd, sier førsteamanuensis Rune Andreassen ved Høgskolen i Oslo.

Han har lang erfaring med å bruke DNA-analyser i kriminaltekniske undersøkelser og farskapsundersøkelser, og bruker nå sin ekspertise for å hjelpe til med å kartlegge den norske bjørnebestanden.

Bjørneregisteret kan også ha rettslig nytte. Dersom det er mistanke om ulovlig jakt og man finner biologiske spor, kan disse analyseres og sjekkes mot dette registeret.

På den måten kan man finne ut om bjørnen er lovlig eller ulovlig felt. Andreassen viser til en sak i Trysil i fjor høst der slike DNA-analyser var viktige bevis.

DNA av villdyr

DNA-analyser og metoder fra rettsgenetikk har lenge vært gjort av husdyr, blant annet for å sjekke farskap eller for å finne frem til bestemte egenskaper som øker produktiviteten: Kan dyret utnytte fôret bedre, kan det vokse fortere?

DNA-analyser av villdyr, spesielt store rovdyr, er imidlertid relativt nytt og handler først og fremst om å overvåke bestanden.

Men det kan også være viktig biologisk viten om hvordan dyr beveger seg eller om bestanden er truet av innavl, påpeker Andreassen.

Beregner antall bjørn

Når det gjelder bjørn har myndighetene fastsatt nasjonale bestandsmål, DNA-analyser er et viktig verktøy for å overvåke denne utviklingen.

– Gjennom slike analyser kan vi beregne et minstemål for hvor mye bjørn det er i Norge. Tidligere metoder var basert på observasjon og sporavtrykk. DNA gir et annet og sannsynligvis mer presist estimat av hvor mange bjørn vi har i Norge, sier Andreassen.

Den samme utviklingen skjer i andre land. I Storbritannia brukes for eksempel DNA-analyser for å overvåke grevling som er totalfredet. Her har jegere som har skutt grevling uten lov, blitt dømt på grunnlag av slike analyser.

Metoden brukes også på rovfugler for å avsløre økokriminalitet.

Slektsforskning på bjørn

Førsteamanuensis Rune Andreassen foran DNA-analyseutstyret i det nye laboratoriet. (Foto: Stig Nøra)
Førsteamanuensis Rune Andreassen foran DNA-analyseutstyret i det nye laboratoriet. (Foto: Stig Nøra)

Andreassen samarbeider tett med DNA-laboratoriet på Svanhovd i Pasvik der både DNA-analysene og registeret ligger.

Han jobber blant annet med å sjekke om DNA-analysene gir DNA-profiler som er individspesifikke.

Forskerne kan også ofte identifisere hvilke bjørner som er i nær slekt med og hvilken stamme den tilhører.

Resultater så langt kan tyde på at det er fire geografisk adskilte bjørnestammer i Norge.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer