Her samler en forsker vannprøver som inneholder fragmenter av arvestoffet til fisk. En vannprøve kan vise de fleste fiskearter som finnes i innsjøen. (Foto Frode Fossøy/NINA)
Her samler en forsker vannprøver som inneholder fragmenter av arvestoffet til fisk. En vannprøve kan vise de fleste fiskearter som finnes i innsjøen. (Foto Frode Fossøy/NINA)

Vannprøver avslører fremmed fisk

En liten skvett vann er alt som skal til for å oppdage uønskede, fremmede fiskearter i norske elver og innsjøer. Metoden er en revolusjon for forskere som før måtte fange fisken.

Published

Alle fisker etterlater ørsmå fragmenter av arvestoffet sitt når de svømmer rundt i elver og innsjøer.

Nå kan forskere finne ut hvilke arter som lever i ferskvann ved å samle inn disse genetiske fragmentene, såkalt miljø-DNA .

Alt de trenger er en prøve av vannet. Slik kan de også oppdage fremmede fiskearter, fisk som er uønsket i norsk natur.

I fjor gikk Artsdatabanken bort fra å bruke begrepet svartelistet om enkelte fremmede arter. Fremmedartslista det nye navnet på vurderinger av fremmede arters økologiske risiko. Økologisk risiko er den risikoen fremmede arter kan utgjøre for arter og naturtyper i Norge.

– En liten vannprøve er enklere, raskere, billigere og trolig ofte mer pålitelig enn tradisjonelle måter som brukes for å påvise fremmede arter, sier Frode Fossøy.

Hva er miljø-DNA?

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Alle levende vesener etterlater seg fragmenter av DNA i det miljøet de lever i.

Når forskere samler inn og filtrerer litt vann fra en innsjø, kan forskere finne disse fragmentene, såkalt miljø-DNA. Analyser av miljø-DNA er en forholdsvis ny metode for overvåking av arter og økosystemer. Forskere kan lese av det isolerte arvestoffet med arts-spesifikke genetiske markører. Slik kan de for eksempel avsløre om en uønsket art er til stede i en innsjø.

Forskeren ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at de tidligere fanget fisk med garn og ruse for å undersøke og bestemme arter.

Testet i vann i Trondheim

På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra NINA og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet den nye metoden.

Nylig satte de ut tjue små ørreter i Kyvannet og Haukvatnet i Trondheim for å undersøke hvor finstilt og nøyaktig den nye metoden kan være.

Begge disse vannene var lenge tomme for fisk etter en rotenon-behandling i 2016. Denne giftbehandlingen, som for øvrig tar livet av all fisk, ble utført for å fjerne den fremmede fiskearten mort.

Når de så tok vannprøver fra begge vannene der de tjue ørretene svømte, klarte forskerne å påvise fiskene.

– Så vidt vi vet er dette aldri blitt testet ut i naturlige innsjøer tidligere, sier Fossøy.

Pukkellaks er en art som er uønsket i Norge. Fisken hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet, men ble spredt til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland på 60-tallet. (Foto: Eva B. Thorstad/NINA)
Pukkellaks er en art som er uønsket i Norge. Fisken hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet, men ble spredt til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland på 60-tallet. (Foto: Eva B. Thorstad/NINA)

Unike genetiske kjennetegn

Forskerne klarte å kjenne igjen ørretene ved hjelp av et sett med genetiske markører, en metode som gjør at de kan lese av og identifisere bestemte kjennetegn i arvestoffet til en art.

De utvikler stadig nye sett for å kunne oppdage flere fremmede fiskearter.

– Med de nye vannprøvene kan vi nå påvise over ti ulike fremmede fiskearter, sier Fossøy.

Han har sammen med kolleger undersøkt forekomster av alle fremmede ferskvannsfisker i Norge.

På listen over de viktigste fremmede artene som de vil overvåke i Norge står gjedde, ørekyt, pukkellaks og regnbueørret. Alle disse artene har unike markører i arvestoffet, som gjør at de vil være lette å oppdage med den nye metoden.

Forskerne har også utviklet en egen fjernstyrt liten båt, MS Edna, som de bruker til å hente vannprøver med.

Her kan du se en video som viser hvordan MS Edna hjelper forskerne:

Overvåking i Telemarkskanalen

Telemarkskanalen er et annet sted der forskerne har hatt bruk for de nye vannprøvene.

Her har Miljødirektoratet satt opp en elektrisk fiskesperre som skal hindre at gjedde vandrer opp og forbi en sluse. Lenger oppe i kanalen er gjedda en trussel for en viktig bestand av ørret.

Forskere fra NINA har overvåket fisken i Telemarkskanalen med vannprøver i tre år. I fjor fant de for første gang miljø-DNA fra gjedde på oversiden av hinderet.

– Dette viser at en enkel vannprøve som inneholder rester av arvestoffer kan brukes til å besvare konkrete spørsmål fra forvaltningen, sier Fossøy.

Tidskapsel for fremtiden

Forskeren Marc Anglès d’Auriac fra NIVA bekrefter at vannprøvene forenkler overvåkingen av fremmede arter. Han sier at disse i tillegg vil være nyttige for forskning og forvaltning i lang tid.

– Vi kan lagre miljø-DNA som en tidskapsel for fremtidig analyse, sier han.

Vannprøvene inneholder informasjon fra alle levende organismer som var i vannet når prøven ble tatt. De gir derfor et tidsbilde av vannet, som forskere kan sammenligne med framtidige prøver.

Ønsker bedre kontroll

Miljømyndighetene har en rekke programmer for overvåking av fisk i ferskvann i Norge.

Men ingen overvåkningsprogrammer er laget spesielt for å overvåke fremmede fiskearter.

– Dagens overvåkingsprogrammer er lite egnet til å påvise fremmede arter. De omfatter ikke steder der risikoen for spredning av fremmede fiskearter er stor, forklarer Frode Fossøy.

Han mener at det er nødvendig å ta ekstra vannprøver i en rekke bestemte vann, som en ny del overvåkingen. Først da kan miljø-DNA virkelig bidra i arbeidet med å overvåke de fremmede fiskene i ferskvann i Norge.