Noen få av de massive Moai-statuene som finnes på Påskeøya. De kan være ti meter høye og veie mange tonn. Mer enn 900 statuer er funnet.(Foto: JuanJose7/Shutterstock/NTB)
– Ingen tvil om at amerikanske urfolk blandet gener med folk på Påskeøya
Forskere har analysert genene til flere Påskeøya-beboere.
En av de sentrale ideene til Thor Heyerdahl var at folk fra Amerika hadde reist over det enorme Stillehavet mot vest og befolket Polynesia - tusenvis av øyer ute i Stillehavet.
Dette kan de ha gjort på flåter som lignet hans egen Kon-Tiki-flåte, ifølge eventyreren og forskeren Heyerdahl.
En av de aller mest kjente øyene her er Rapa Nui - også kjent som Påskeøya.
Rapa Nui er verdenskjent, spesielt på grunn av de gåtefulle Moai-statuene spredt på øya. Og på grunn av hva som egentlig skjedde med befolkningen her, men dette skal vi komme tilbake til.
Men først: Nye genetiske analyser av folk som levde på Rapa Nui på 1800-tallet, viser helt tydelige innslag av gener fra Amerika, ifølge en ny studie i Nature.
Dette sporet av amerikanske gener er så tydelig at de til og med gir et bilde av når det skjedde, ifølge forskerne.
Men ikke hvordan det skjedde.
Da folk kom til Påskeøya
Heyerdahls hypotese om at folk fra Amerika var de første bosetterne på Påskeøya, er tilbakevist for lenge siden. Påskeøya ble mest sannsynlig befolket for rundt 800 år siden av polynesere som reiste langt av gårde og kom fra vest. De må ha reist mot de vanlige vindene som blåser i denne delen av havet.
Rapa Nui er ekstremt avsidesliggende, og det er mer enn 1.500 kilometer til de nærmeste øyene i Polynesia.
Men selv om Rapa Nui ligger langt utenfor allfarvei, har det på en eller annen måte vært noe kontakt med Amerika.
Den nye studien har trukket ut DNA fra 15 forskjellige mennesker fra Rapa Nui som levde mellom 1600- og 1800-tallet. Forskerne har altså prøvd å rekonstruere deres genetiske fortid.
Menneskene fra Påskeøya har mest til felles med andre polynesere, men det er et stort innslag av amerikanske urfolk.
Dette åpner altså døra for at det har foregått reiser over Stillehavet, over flere tusen kilometer, mellom polynesiske øyer og Amerika.
Når kom genene inn?
Rund ti prosent av arvematerialet spores til Amerika, når forskerne sammenligner gener med flere forskjellige folkegrupper.
Basert på genetiske rekonstruksjoner og sannsynlighets-statistikk, mener de at disse amerikanske genene kom inn en gang mellom 1200- og 1400-tallet.
Dette er altså relativt kort tid tid etter at Påskeøya ble befolket for første gang.
Annonse
Dette er ikke første gang det har dukket opp amerikanske gener hos befolkningen på Påskeøya.
Et stillbilde fra Kon-tiki-dokumentaren fra 1950.(Bilde: Kon-Tiki-museet/CC BY 3.0)
Flere norske studier ledet av den nå avdøde medisinske forskeren Erik Thorsby var med på å avdekke gener fra amerikanske indianere blant folk på Påskeøya.
Thorsbys forskning slo også fast at folkene på Påskeøya opprinnelig kom fra Polynesia, men også med innslag fra Amerika.
Han anslo at rundt åtte prosent av arvematerialet kom fra amerikanske indianere. Thorsbys forskningsmateriale kom fra blodprøver fra urbefolkning på Påskeøya som han hadde samlet inn på 1970-tallet og slutten av 2000-tallet.
Den nye studien er basert på levninger som er hentet fra Rapa Nui en gang på 1800-tallet og plassert i det naturhistoriske museet i Paris.
Forskerne bak den nye studien, deriblant Victor Moreno-Mayar fra Universitetet i København, understreker at de har fått prosjektet godkjent av etiske komiteer på Påskeøya.
Et steinbrudd med flere digre, uferdige Moai-statuer på Påskeøya.(Foto: Rivi/CC BY-SA 3.0)
Ingen tvil om sammenblanding av gener
De nye funnene levner «ingen tvil» om at genetisk sammenblanding av befolkningen på Påskeøya og amerikanske indianere faktisk skjedde, sier genforskerne Stephan Schiffels og Kathrin Nägele ved Max Planck-instituttet i en uavhengig kommentar til studien. Kommentaren er publisert i Nature.
Men hvordan dette skjedde, er fortsatt i det blå. Forskerne spekulerer i om sjøfarerne som klarte å kolonisere Rapa Nui fra vest, også kanskje kunne ha klart overfarten til Amerika, for så å seile tilbake igjen. Dette er foreløpig usikkert.
Annonse
Men de genetiske resultatene hadde en annen tydelig fortelling i seg, ifølge studien.
En kjent fortelling om Påskeøya er at rovdrift, overutnyttelse og dårlig behandling av naturen på øya førte til befolkningskollaps og at de første europeerne fant et utsultet og svært redusert folk på øyene på 1700-tallet.
Ifølge denne fortellingen kan befolkningen ha vært så stor som 15.000 mennesker på øya, for så kollapse ned til 3.000 mennesker. Du kan lese mer om dette på forskning.no.
Forskerne bak den nye studien har lett etter denne kollapsen i genene blant befolkningen her. På et tidspunkt kan det ha blitt en mye mindre pool av gener, altså at utvalget av gener ble veldig redusert. Det kalles en genetisk flaskehals.
Men forskerne finner ikke noen spor etter en genetisk flaskehals blant Påskeøya-genene. De tror heller det har vært en stabil, mindre befolkning over lang tid.
Dette stemmer også med nye arkeologiske funn, nylig omtalt av forskning.no, som handler om hvordan de drev jordbruk og hvor de fikk maten sin fra.
Genforskerne Stephan Schiffels og Kathrin Nägele ved Max Planck-instituttet er i alle fall sikre i sin sak. De lurer på om denne nye studien kan fungere som den siste spikeren i kista for kollaps-teorien.
