Ny kamp mot beinmargskreft

Forskerne prøver nå både det beryktede legemidlet thalidomid og kroppens egne signalstoffer for å bremse hittil uhelbredelig beinmargskreft.

Publisert
Mange land drømmer om suksess i bioteknologi, også Norge.
Mange land drømmer om suksess i bioteknologi, også Norge.

Myelomatose er en kreftsykdom i beinmargen som gir seg utslag i ukontrollert vekst av plasmaceller.

Myelomatose, eller beinmargskreft, rammer i hovedsak personer over 60 år. I Norge får om lag 300 personer denne sykdom men hvert år.

Sykdomsforløpet er svært forskjellig fra pasient til pasient, men sykdommen er uhelbredelig og fører i mange tilfeller til død i løpet av noen få år.

Ukjent årsak

– Myelomatose er en sykdom som ofte gir pasienten store smerter og et langtrukkent sykeleie. Det har blant annet sammenheng med at kreftcellene spiser opp beinvevet og gjør det gjennomhullet og porøst, sier professor Anders Waage ved NtNU.

– Å finne midler som kan gi en mer effektiv behandling er derfor svært viktig for denne pasientgruppen.

Årsaken til at myelomatose oppstår er ikke kjent. Det finnes ikke tegn på at bestemte miljøfaktorer eller forhold omkring kost eller levemåte disponerer for myelomatose. Det er antatt at sykdommen verken er arvelig eller smittsom.

Omstridt behandling

I 1999 ble det oppdaget at enkelte pasienter med myelomatose hadde effekt av medikamentet thalidomid.

Thalidomid ble lansert for mer enn 40 år siden som et sovemiddel og kvalmestillende middel, men det ble trukket fra markedet etter at mer enn 10 000 barn ble født med misdannelser fordi mødrene hadde brukt middelet.

– Thalidomid er et beryktet legemiddel, men dersom det kan hjelpe pasienter som ikke har noe annet behandlingstilbud, synes jeg det er uproblematisk, sier Waage.

Etter de første lovende funn er det gjennomført flere studier, blant annet en nordisk studie der sykehus i Norge, Sverige og Danmark har vært med. Pasientene som har deltatt i studien, var alle over 65 år og tidligere ubehandlet for sykdommen.

– Resultatene er ikke entydige, og middelet virker ikke på alle pasienter. Jeg er imidlertid overbevist om at thalidomid har en effekt på enkelte pasienter med blodkreft. Utfordringen er å identifisere de individer som kan ha nytte av middelet, sier Waage.

Studerer signalmolekyler

I tillegg til å undersøke effekten av thalidomid har Waage og hans gruppe også studert ulike signalmolekylers betydning ved kreftutvikling. Signalmolekyler, eller cytokiner, finnes naturlig i kroppen, og det er kjent at de har effekt på kreftceller.

– En rekke signalmolekyler er aktive ved myelomatose, og vi ønsker å forstå hvilken betydning de har for kreftutviklingen – og hvordan vi kan påvirke dem, sier Waage.

Ett slikt signalmolekyl, Hepatocyte Growth Factor (HGF), styrer cellevekst.

– Dette er et cytokin som er aktivt ved normal cellevekst, men det bidrar også til ukontrollert cellevekst og kreftspredning dersom det ikke blir skrudd av i tide.

– Spørsmålet er om vi kan lære oss hvordan vi kan hemme det, og på den måten stoppe kreftutviklingen.

Dreper kreftceller

Et annet signalmolekyl, Bone morphogenetic protein (BMP), kan drepe kreftceller i beinvevet, samtidig som det påvirker veksten av beinceller og styrker beinutviklingen.

– Denne kombinasjonen av virkninger er ideell for å motvirke beinmargskreft, og det er derfor interessant å finne ut om sykdommen kan kureres ved å øke BMP-effektene, sier Waage.

Forskningen på signalmolekyler kan forhåpentligvis gi en bedre forståelse av hvordan myelomatose oppstår og utvikler seg, og etter hvert også mer effektive behandlingsmetoder.

– Vi tror blant annet at signalmolekylene og deres reseptorer i cellene kan være angrepspunkter for ulike medikamenter, og har allerede under utprøving noen som hemmer signalstoffet Hepatocyte Growth Factor, sier Waage.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000–2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008–2010.