De virkelige kjempene blant pliosaurene levde i havet sent i juraperioden (Pliosaurus, Megalneusaurus og Liopleurodon), og tidlig i kritt (Kronosaurus og Brachauchenius).

Kraftige kropper, kraftige bitt

De største pliosaurene hadde lange kraftige kropper på rundt 10 meter, kort hals og store hoder med enorme tenner på opptil 30 cm. I motsetning til de langhalsede plesiosaurene var luffene deres større bak enn foran. Dette kan kanskje ha gitt pliosaurene bedre akselerasjon ved bakangrep på bytter.

Hodene deres var godt tilpasset kraftige bitt, med solide knokler, og store fester til massive muskler bakerst i den brede skallen. Det kraftige bittet, sammen med en robust kropp og nakke kom godt med når de fanget store bytter. Som blant annet bestod av blekkspruter, andre plesiosaurer og fiskeøgler.

Pliosaurene var på toppen av næringskjeden i cirka 70 millioner år frem til midtre del av krittperioden. De ble da utkonkurrert av en annen gruppe marinereptiler kalt mosasaurer. Dagens slanger stammes fra mosasaurene. Men plesiosaurene som gruppe fortsatte å eksistere frem til slutten av kritt, frem til dinosaurene døde ut.

Jurassiske pliosaurer

Av jurassiske pliosaurer finner vi Simolestes , Peloneustes , Pachycostasaurus , Liopleurodon, Pliosaurus og Megalneusaurus .

Simolestes hadde en sirkulær krone av store tenner foran i underkjeven. Dette særpreget har gjort at den av enkelte har blitt plassert i en annen gruppe av plesiosaurer, Rhomaleosauridene, som også har en lignende krone av tenner.

Peloneustes og Pachycostasaurus var de minste av pliosaurene. Med en lengde på bare rundt 3 meter ble de dverger i pliosaur-sammenheng.

Liopleurodon var en av de virkelige kjempene med en estimert lengde på opptil 10 meter. Dette er nok den mest kjente pliosauren også, da den var en del av BBC-serien “Walking with Dinosaurs” med en oppgitt størrelse på 25 meter og 150 tonn. Noe som er langt ifra sannheten.

Pliosaurus var på størrelse med og kanskje større enn Liopleurodon , og slektene kan skilles fra hverandre blant annet på bakgrunn av de ulike måtene å vokse sammen underkjevene. Liopleurodon har en kort sammenvoksning, mens den er lang hos Pliosaurus, samt ved at tennene hos sistnevnte slekt har færre langsgående furer.

Megalneusaurus var også en kjempe på størrelse med de to forrige, men for lite materiale er tilgjengelig til å kunne si mye mer om den.

 Kritt pliosaurer

Av pliosaurer fra kritt perioden finner vi blant annet en av de største, Kronosaurus. Denne finnes i to arter, en australsk og en colombiansk, der den førstnevnte kanskje er den mest kjente. Den australske varianten Kronosaurus queenslandicus var 10 - 11 meter lang og hadde et hode på 2 meter. Tennene ble opptil 30 cm lange med en 12 cm lang krone. De dype røttene (noe som også ellers er typisk for pliosaurer), tyder på tilpassning til et røft bruk. De var konstruert for å tåle høye påkjenninger ved kraftige bitt.

Den andre slekten av pliosaurer fra kritt, Brachauchenius (se bildet øverst i artikkelen), var også en stor pliosaur, på rundt 7 meter, fra den såkalte Cretaceous Western Interior Seaway (KWIS) som var et havområde som dekket store deler av den vestlige delen av Nord-Amerika i kritt-perioden.