Det kommer frem i TØIs sluttrapport i KONTAKTFRI-prosjektet, hvor forskere har analysert utbyggingen av pakkeautomatnettverket til PostNord og hvordan det benyttes av forbrukere.

Forskerne har studert når, hvor og hvor mange pakker som leveres til pakkeautomater og tidsbruken til dette. 

Forskerne har også analysert tidspunkt for henting, tiden pakkene blir liggende før henting og forskjeller mellom stedstype, geografi og varetyper. De har også studert hvilken effekt økt bruk av pakkeautomater som alternativ til hjemlevering har hatt.

Stadig flere får tilgang til pakkeautomater

Siden 2021 har bruken av pakkeautomater økt raskt. De fleste automatene er plassert ved butikker og borettslag/sameier. Dekningen i befolkningen begynner å bli bra flere steder (se figur 1).

– I Oslo, Viken og Rogaland bor en stor del av befolkningen nær en PostNord-automat. Sammen med pakkeautomatnettverket til Posten Bring og noen mindre aktører begynner nettverksdekningen i Norge å bli vesentlig også i europeisk sammenheng, sier Inger Beate Hovi, forskningsleder ved TØI . 

Den store veksten i netthandel, særlig under pandemien, sparket for alvor i gang etableringen av pakkeautomat som leveringsløsning. Etterspørselen etter sikre og fleksible løsninger for levering har fortsatt å øke.

– Fordi hjemleveringer er ressurskrevende, har pakkeautomater et potensial for mer effektive, fleksible og billigere leveringer. Det kan gagne både distributør, mottaker og samfunnet som helhet, forklarer Hovi.

Tidobling av antall leveringer

Bare fra 2021 til 2022 fikk man en tidobling av antall PostNord-leveringer til pakkeautomater.

– Flest pakker leveres til automater ved butikker og borettslag/sameier. Pakkene leveres på dagtid og vanlige virkedager. Kundenes hentemønster er det samme: hovedsakelig på virkedager og gjerne i forbindelse med reise til og fra jobb, handleturer og mer, forklarer Hovi.

Drøye 60 prosent av pakkene blir hentet innen et døgn og gjennomsnittlig liggetid er 31,6 timer. Det er litt kortere enn under pilotfasen. 

Liggetiden er høyere for pakker levert senere på dagen og mot slutten av uken. 

Man finner også noe forskjell i liggetid mellom geografiske områder, som igjen har sammenheng med befolkningsdekning og henteavstand.

Pakkeautomater i nærmiljøet kan redusere utslipp med 30 prosent

Mer bruk av pakkeautomater fremfor hjemleveringer kan gi redusert trafikk, utslipp og andre eksterne skadekostnader for samfunnet.

– Dersom hjemleveringer i større grad erstattes av levering til pakkeautomater, samtidig som automatnettverket utvides, vil man kunne oppnå over 30 prosent reduksjon i drivstofforbruk, CO2-utslipp og lokale utslipp fra distributørens last-mile.

Leveranser til slike automater betyr likevel at forbrukere må på tur for å hente. Trafikk og utslipp avhenger sterkt av pakkeautomatenes plassering og henteavstand. 

De mest effektive pakkeautomatene er derfor de som er plassert slik at flest mulig kan gå eller sykle dit, eller der henting kan kombineres med andre formål.

Referanse:

Inger Beate Hovi mfl.:  Pakkeautomater som leveringsløsning - Bruksmønster, erfaringer og effekter av nettverksutvidelser. TØI,  Rapportnr:1959/2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Transportøkonomisk institutt

Transportøkonomisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Transportøkonomisk institutt

• 

  Derfor må det bli mindre attraktivt å kjøre bil her

• 

  Politikere forteller at de ofte ser bort fra fagkunnskap når de vedtar store prosjekter

• 

  Så mye dyrere har bompenger blitt for norske husholdninger de siste årene

• 

  En delebil kan erstatte 10–15 privatbiler

• 

  Plutselige stopp og andre trafikanter er de største farene for selvkjørende busser

• 

  Tryllekunst-fenomen kan forklare trafikkulykker

Se flere saker fra Transportøkonomisk institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER