– Mange ser på design som et ubetinget gode – at det nærmest er et tryllestøv som gir produkter fin form, farge eller lønnsomhet. Men design er ikke udelt positivt. Det aller meste designarbeidet har også negative konsekvenser for miljøet, sier Kjetil Fallan.

Han er professor i designhistorie ved Universitetet i Oslo. 

Engangskopp med plastlokk er et eksempel. Et annet er internasjonal turisme basert på billige flyreiser.

Begge er designløsninger som bidrar til alt fra sløsing av ressurser til økt Co2-avtrykk. 

– Miljø og design henger tett sammen. Design er en uunngåelig del av miljøproblemet. Men det er også en del av løsningen. Vi trenger designkompetanse for å generere bedre og mer bærekraftige løsninger i fremtiden, sier Fallan.

Historien kan hjelpe oss til å finne løsninger

I en ny bok tar han opp tema med miljø gjennom fortellingen om skandinavisk økodesign.

Målet, ifølge Fallan, er at historien skal gi oss nyttig innsikt som kan bidra til å løse klimakrisen.

– Vi må kjenne, forstå og forholde oss til historien. Kunnskapen kan vi bruke til å lage bærekraftig design som gjør mindre skade og er mer til hjelp i det grønne skiftet, forklarer han.

Erstattet teak med furu

Fallans forskning viser hvordan skandinaviske designere på 1960- og 1970-tallet begynte å stille spørsmål ved forbrukersamfunnet. De så – og reagerte på – de mørke sidene ved at designobjekter skulle lages, brukes, kastes og erstattes fortløpende. 

En rekke skandinaviske designere forsøkte å få miljøetikk inn i den kommersielle, forbrukerdrevne designkulturen. Det var i takt med at miljøbevegelsen vokste frem. Design skulle ta hensyn til naturen.

– Et eksempel er den norske møbelindustrien på 1960-tallet. De innså hvor absurd det var å lage møbler av eksotiske treslag som teak og mahogny, hentet fra den andre siden av verden, sier han.

Designere og produsenter forstod at de heller burde lage møbler av furu og andre lokale tretyper. De gjorde det – og endret samtidig møbelindustrien i Skandinavia betraktelig. 

– Motivet var i stor grad basert på en tanke om å bevare miljøet og ta hensyn til naturen, legger Fallan til.

– Vi må ta noen grep nå

Fallans forskning viser samtidig at mye av det de miljøbevisste designerne var opptatt av for 50 år siden, er nøyaktig det samme som det vi bekymrer oss for i dag.  Det er overforbruk, masseproduksjon og bruk- og kast-mentalitet.

– Det er både dypt fascinerende og dypt bekymringsfullt. For det betyr jo at vi ikke har kommet særlig lengre på alle disse årene. Og i lys av det, mener jeg det blir ekstra viktig å vise frem historien, slik at vi innser at vi må ta noen grep nå, sier han og fortsetter: 

– For klarer vi ikke å skape en bedre relasjon mellom økologi og design, så vil vi fortsette i samme negative spiral. 

Etterlyser mer lokal produksjon

Professoren viser igjen til den norske møbelindustrien som eksempel: For noen tiår siden var det møbelfabrikker på nesten hvert nes kysten rundt. Det skapte økonomisk vekst, arbeidsplasser og sosial vekst i lokalsamfunnene. 

I dag finnes det knapt noen igjen. Møbler produseres i land hvor det er billig arbeidskraft. De transporteres så på oljeslukende skip og fly ut til forbrukerne.

– Jeg tror det ville vært gunstig å gjeninnføre den lokale produksjonen. Da kunne vi fått til en slags industriens variant av kortreist mat, sier Fallan.

Transport representerer et enormt miljøproblem som forskeren mener vi må ta tak i. Så være om det går på bekostning av fortjeneste.

– Én ting er at en gjenstand er laget av plast. Men at den skal fraktes hit fra Kina for at du skal kjøpe den, for så å fraktes tilbake til Asia når du kaster den, er helt forferdelig fra et miljøperspektiv. Kunne vi kommet oss vekk fra den globale fabrikk- og markedsplass-praksisen og vendt tilbake til en form for lokal designindustri, kunne utslippene fra skip og fly-transporten vært drastisk redusert.

Økologi og design setter kursen

Historien har nok av eksempler på at dersom vi lar markedskreftene råde, vil miljøvennlige forslag falle gjennom. Det samme ville forslaget om gjeninnføring av lokal produksjon, tror Fallan.

Det ville vært behov for en form for politisk styring fra myndighetene for å få til det. For eksempel innføring av nye toll- og importregler.

– Det er sikkert problematiske sider med det. Det som uansett er helt klart, er at noe må endres, sier Fallan og fortsetter:

– Vi kan lære av tidligere praksiser som var mindre problematiske sett i et økologisk perspektiv enn det vi gjør i dag.

Han understreker at det er forholdet mellom økologi og design som setter kursen for hvor vi skal. Det er også avgjørende for om vi klarer to-gradersmålet eller ikke. 

– I praksis handler det om de små og store valgene som tas i designløsninger. Designere og industrien må ta ansvar. Samtidig må vi ha et bevisst forhold til det man kjøper.

Referanse:

Kjetil Fallan: Ecological by Design, A History from Scandinavia. The MIT Press, 2022. (Sammendrag) ISBN: 9780262047135

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER