Denne sammenhengen er sterkere blant de som har opplevd dødsfall i nær familie det siste året.

Det kommer fram i doktorgradsavhandlingen til Torgeir Sørensen ved Det teologiske Menighetsfakultet og Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet.

- Et annet funn er at de som går ofte i kirken har lavere blodtrykk enn de som ikke går fullt så ofte. Samtidig har de som går sjelden i kirken lavere blodtrykk enn de som aldri går, sier Sørensen.

I alle analysene er det tatt hensyn til en rekke faktorer som kan tenkes å påvirke de aktuelle sammenhengene.

Menn søker Guds hjelp

Kvinner er generelt mer religiøst aktive enn menn. Men Sørensen og hans samarbeidspartnere har observert at det er flere menn som «søker Guds hjelp» når det er mindre enn fem år siden de har hatt en kreftdiagnose, sammenliknet med menn som har hatt den samme diagnosen for fem år siden eller mer.

En tilsvarende forskjell finner de ikke hos kvinner.

• Les mer: Salmesang gir blodtrykksnedgang

Sammenhengen mellom kirkegang og lavere nivå av depressive symptomer blant menn som har opplevd dødsfall i nær familie, er også sterkere enn blant kvinner.

- Disse observasjonene bryter med tidligere forskningsfunn, påpeker forskeren.

USA og Norge

Tidligere forskning, stort sett fra USA, har i stor grad vist positive sammenhenger mellom religiøsitet og helse.

Store religiøse og kulturelle forskjeller landene imellom gjør imidlertid at man ikke kunne forvente tilsvarende forskningsfunn i Norge.

Sørensens doktoravhandling henter sine data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags tredje befolkningsundersøkelse, HUNT 3 (2006-2008), og i underkant av 40 000 informanter er inkludert i analysene.

Avhandlingen påviser sammenhenger mellom religions- og helsefaktorer, men kan ikke påvise årsakssammenhenger mellom de aktuelle faktorene.