Dagens kostråd anbefaler oss å få i oss mindre fete meieriprodukter, for eksempel smør og fete oster.
Det er fordi disse matvarene inneholder mye mettet fett, som er blitt knyttet til økning i kolesterol i blodet. Et høyt kolesterolnivå er igjen koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Men denne saken er ikke helt enkel.
Noen oppsummeringer av forskning, som denne Cochrane-studien fra 2020, konkluderer med at mettet fett øker risikoen for hjertetrøbbel. Men andre studier og oppsummeringer ikke finner noen generell sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom.
Det er til og med kommet flere studier som knytter fete melkeprodukter – og da særlig ost – til lavere risiko for hjertesykdom.
Hva fører til hva?
Problemet er at mange av disse studiene er såkalte observasjonsstudier, som bare forteller oss at folk med visse levevaner får mer eller mindre sykdom. De kan ikke si noe om hvorfor – om hva som fører til hva.
Vi vet for eksempel at folk som spiser mye ost, ofte har mer penger og sosial status enn gjennomsnittet, noe som er forbundet med bedre helse. Så, er det osten eller pengene og statusen som gir bedre hjertehelse?
Det er her den nye studien forsøker å finne svar.
Meng-Jin Hu fra Chinese Academy of Medical Sciences & Peking Union Medical College har brukt en teknikk som kalles mendelsk randomisering.
Bruker genvarianter som testgruppe
Mendelsk randomisering benytter seg av gener til å finne ut om noe i livsstilen, som en matvare, i seg selv påvirker helsa.
Svært forenklet fungerer det slik:
Genene våre finnes i en rekke varianter, som er med på å bestemme hvordan vi er og oppfører oss. Noen genvarianter gjør det for eksempel mye mer sannsynlig at du røyker. Og enkelte genvarianter er – tro det eller ei – sterkt knyttet til å spise mye ost.
Det er altså ikke slik at alle ostespisere har spesielle genvarianter. Men folk som har disse genvariantene, spiser generelt mer ost enn vanlig, uavhengig av resten av livsstilen.
Dermed kan forskerne bruke disse menneskene som en naturlig testgruppe. Forskerne kan undersøke om folk med oste-spise-genene gjennomsnittlig har mer eller mindre hjertesykdom enn folk flest.
Genvariantene er ikke i seg selv knyttet til hjertehelse. Det betyr at eventuelle forskjeller mellom ostespisere og folk flest sannsynligvis skyldes osten.
Svarene fra en slik undersøkelse vil ikke påvirkes av forstyrrende faktorer som sosial status, treningsvaner og kostholdet for øvrig. Vi kommer altså nærmere et svar på om selve osten påvirker helsa.
Ost ser ut til å beskytte
Hu og kollegaene har gått igjennom data om gener og sykdom fra hundretusenvis av deltagere i ulike studier, for det meste fra Europa.
Og resultatene peker altså mot at ost i seg selv kan virke beskyttende. Folk med genvarianten for ostespising hadde lavere risiko for diabetes type 2, hjertesvikt, koronar hjertesykdom som hjerteinfarkt og angina, høyt blodtrykk og hjerneslag.
Forskerne fant ingen slik sammenheng med risikoen for hjerteflimmer, hjertestans, blodpropp i lungen eller drypp.
Hvorfor osten skulle ha en gunstig effekt på hjertesykdom, kan forskerne foreløpig ikke svare på. Men de har flere ideer til hvor forklaringen kan ligge.
Kalsium eller bakterier og sopp?
Det kan handle om at de andre næringsstoffene i osten, som kalsium og en rekke proteiner, har en positiv innvirkning på kroppen, skriver forskerne. Slike stoffer kan også påvirke hvordan fettet i osten tas opp i tarmen.
En annen sak er at de fleste oster er fermenterte av bakterier eller sopp, og regnes som probiotisk mat. Studier har vist at denne typen matvarer kan være gunstig for helsa.
Effekten kan også handle om selve fettet, skriver Hu og kollegaene. Kanskje det mettede melkefettet øker størrelsen på LDL-partiklene?
LDL er den typen kolesterol som er koblet til høyere risiko for hjertesykdom. Men forskning har vist at ikke alle LDL-partikler er like. Det er først og fremst små, tette LDL-partikler som er knyttet til sykdom.
Til slutt hører det med at det finnes en mulighet for at effekten likevel ikke er knyttet til selve osten, selv i denne typen undersøkelse.
Forskerne har gjort flere analyser for å sikre at resultatene viser virkningen av osten. Men det er vanskelig å helt utelukke sjansen for at genvariantene som gir ostespising også styrer andre egenskaper som senker risikoen for hjertesykdom, uavhengig av ostespisingen.
Komplekse sammenhenger
Hu og kollegaene konkluderer uansett med ost ser ut til å beskytte mot hjertesykdom.
De mener at de gjeldende kostrådene ikke lykkes i å ta hensyn til at hele matvarer er komplekse sammensetninger og strukturer som kan ha tilsvarende komplekse virkninger på helsa.
Det er altså ikke sikkert at innholdet av mettet fett alene forteller oss hvordan matvaren virker i kroppen.
Dette var også noe av konklusjonen i en nylig publisert norsk studie. Den antyder at ulike meieriprodukter trolig har forskjellig helseeffekt, uavhengig av om matvarene er magre eller fete.
Uenighet blant forskere
Om de nye resultatene endrer fagfolkenes konklusjoner om mettet fett, kan bare tida vise.
Fram til nå har det vært betydelig uenighet om fettets virkning på helsa. Noen forskere har argumentert for at rådene om å unngå fett er dårlig begrunnet, og aldri burde vært gitt i utgangspunktet.
Men andre forskere har ment at det er solid støtte for at mettet fett bør unngås.
Det gjenstår å se hva den neste konklusjonen vil bli, når den nye versjonen av de nordiske ernæringsanbefalingene kommer ut i juni 2023.
Referanse:
Meng-Jin Hu, m. fl., Effect of Cheese Intake on Cardiovascular Diseases and Cardiovascular Biomarkers, Nutrients, 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
