Det mest alvorlige influensaviruset siden spanskesyken er over oss. I mars ble Norge stengt ned. Vi måtte holde avstand og unngå sosial kontakt.

Samtidig rekrutterte psykologiforskere ved Universitetet i Oslo og Modum Bad i all hast et panel med deltakere for å forske på psykiske helse-konsekvenser av pandemien.

Allerede i april kunne forskerne påvise at smitteverntiltakene påvirket folks hjernehelse.

Tre av ti oppga tegn til angst eller depresjon

Om lag tre av ti oppga symptomer på angst eller depresjon.

Hele 30,8 prosent av deltakerne oppga at de hadde symptomer på depresjon.

Det tilsvarer en tredobling målt mot tidligere studier i en normalsituasjon, sa psykolog Sverre Urnes Johnson under et webseminar om hjernehelse denne uken, i regi av Hjernerådet.

Vanligvis oppgir rundt 10 prosent av befolkningen at de har depressive symptomer, som tristhet, nedtrykthet, problemer med søvn, utdyper han til forskning.no etterpå.

Johnson er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt og har sammen med Omid Ebrahimi og Asle Hoffart gjennomført studiene.

Litt færre, 27,6 prosent, oppga symptomer på angst. Dette utgjør omtrent en dobling fra en normalsituasjon.

• Se også: Kraftig økning i symptomer på angst og depresjon under koronakrisen

Lignende nivå i andre land

Disse scoret over et et såkalt grensenivå, som betyr at symptomene er vesentlige.

- Det er viktig å presisere at disse personene ikke nødvendigvis var deprimert eller hadde angst, men de hadde et kritisk nivå av symptomer på lidelsene akkurat da, sier Johnson.

- Vi ble overrasket over at det var så kraftig økning i symptomer. Men metaanalyser fra andre land og verdensdeler, viser et lignende bilde.

Verst for unge, kvinner og arbeidsløse

Forskerne fant også undergrupper som var verre rammet enn andre.

Yngre, kvinner og arbeidsledige rapporterte om høyere nivåer av angst- og/eller depresjonssymptomer.

Det gjaldt også andre som ikke var i jobb.

Johnson er bekymret for om politikerne har skjønt omfanget av disse psykiske ringvirkningene av nedstengingen.

- Vi kan håpe på at plagene for de fleste er forbigående. Men hos noen kan og vil de psykiske plagene sette seg, gi sykmelding og føre til at de faller utenfor arbeidsmarkedet. Da kan håndteringen av pandemien bli en ekstra økonomisk belastning.

Ensomhet rammet barnløse

Forskerne målte i samme slengen hvor ensomme folk følte seg på denne tiden, da skoler og barnehager var stengt og alle med ikke-fysiske jobber, jobbet hjemmefra.

- Ensomhet er ikke en psykisk lidelse i seg selv, men det kan potensielt gi grobunn for det, forklarer Johnson.

Også her fant de at yngre aldersgrupper, kvinner og arbeidsledige var mer ensomme enn andre. Det gjaldt også deltakere med lavere utdanning, de som ikke har barn og personer med en kjent psykisk lidelse fra før.

Grublingens farer

Symptomer på depresjon og angst, henger ofte sammen med hva folk gjør, eller ikke gjør, forklarer Johnson.

- Grubling, som er repeterende negativ tenkning om fortiden, er et typisk kjennetegn på depresjon, sier han.

Å bekymre seg for fremtiden, er kjennetegn på angst.

- Stadig bekymringer som: hva om jeg blir smittet, hva skjer med økonomien, hva om noe skjer barna mine, er typisk for angstlidelser.

Er man mye hjemme alene, blir det lett å begynne å gruble eller bekymre seg. Derfor er det viktig å ta grep, og komme seg ut.

- Er man sammen med andre, får man mindre tid til å gruble, understreker Johnson.

Lag nye rutiner

En pandemi med strenge restriksjoner, gjør at vi mister våre vanlige rutiner. Som å sykle til og fra jobb, møte venner på tur eller på en bar, eller skravle med kolleger i lunsjen eller rundt kaffemaskinen.

- Selv om noen rutiner faller bort, er det lurt å gjøre normale aktiviteter for å ha struktur i hverdagen. Når noen rutiner faller bort, kan man finne nye arenaer for å komme seg ut, sier Johnson til forskning.no.

Det kan være utfordrende for mange, og krever planlegging.

Sørg for å alliere deg med noen faste venner eller naboer, som du avtaler hyggelige aktiviteter med, oppfordrer Johnson.

- Det er fortsatt lov å treffe (noen få) venner og gå tur i naturen. Naturen gir variasjon av inntrykk for hjernen, og du får noe annet å tenke på. Oppmerksomheten kan flyttes fra deg selv og ut.

For ansatte på hjemmekontor anbefaler Johnson å avtale å møtes digitalt.

- Treff kolleger digitalt, også uten stram møtestruktur. Avtal Teams-møter bare å skravle litt uhøytidelig.

En av fem var deprimert blant helsepersonell

Forskergruppen gjorde også en undersøkelse blant helsepersonell, for å finne ut hvordan høyt arbeidspress og traumatiske hendelser under covid-19 pandemien påvirket deres psykiske helse.

- De hadde opplevd pasienter i livsfare, og dødsfall. Dette kan skape minner og bilder i hodet av det som har skjedd som kommer igjen og igjen, unnvikelse og kroppslig aktivering. Vi undersøkte nivået av depresjonssymptomer og post-traumatisk stress-syndrom – PTSD.

- Vi fant at rundt en av fem blant helsepersonell hadde symptomer på angst og depresjon, og det er høye tall, sier Johnson.

En av fire hadde tegn til posttraumatisk stress-syndrom

Hele 28 prosent, eller en fjerdedel, oppga symptomer på PTSD. Som at de opplevde endringer i følelsene, at kroppen er mer på vakt, at de våkner lettere.

- Dette er et høyt nivå, men det avgjørende blir å se om symptomene vedvarer over tid. Symptomene var mest utbredt hos sykepleiere, sosialarbeidere og politikere.

Forskerne fant klar sammenheng mellom arbeidspress og PTSD. De som scoret høyt på utbrenthet, scoret også høyt på PTSD.

Men forskerne fant også noe positivt i dette materialet.

- Helsepersonell som fikk følelsesmessig støtte for sine opplevelser fra kolleger, familie eller venner, hadde mindre PTSD-symptomer.

Vil måle langtidseffekter

Den første målingen ble gjort i månedsskiftet mars/april blant 10 000 deltakere, rekruttert via Facebook.

Det er et representativt utvalg av begge kjønn, geografisk og aldersmessig. Skjevheter i utvalget, som at respondentene var høyere utdannet enn snittet, har forskerne justert for.

Studien om angst og depresjons-symptomer ble publisert som en preprint allerede i mai i år. Forskerne tok også en ny måling i sommer, for å se om symptomene vedvarte. Disse resultatene kommer senere i høst.

Johnson understreker at selv om tallene var ganske urovekkende, er det ikke sikkert at like mange får en diagnose på sikt.

I helsepersonell-undersøkelsen svarte litt over 1770 deltakere. Første del av den er også publisert. Studien om ensomhet blir publisert en av de nærmeste ukene.

Forskerne planlegger en ny innsamling av besvarelser våren 2021.

Det sentrale spørsmålet blir om de psykiske plagene vedvarer.

- Vi er spent på hvilke grupper som er spesielt plaget, hvem som henter seg inn, og hvem som får vedvarende problemer.

Referanser:

Webinar: Hjernen og covid-19, god hjernehelse for befolkningen etter pandemien. 26. oktober 2020. Hjernerådet.

S. U. Johnson, O. V Ebrahii, A. Hoffart: PTSD symptoms among health workers and public service providers during the COVID-19 outbreak. Plos One, 21. oktober 2020.