Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

En masteroppgave ved NTNU har blitt til en info-brosjyre om barselomsorg. Her brukertester Ida Christine Opsahl en tidlig utgave av brosjyren på nybakte foreldre i landsbyen Tasarpu i Nepal. (Foto: Nora Pincus Gjertsen)
En masteroppgave ved NTNU har blitt til en info-brosjyre om barselomsorg. Her brukertester Ida Christine Opsahl en tidlig utgave av brosjyren på nybakte foreldre i landsbyen Tasarpu i Nepal. (Foto: Nora Pincus Gjertsen)

Barselomsorg laget av masterstudenter prøves ut i Nepal

Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over dødelighet hos mor og barn. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon.

Publisert

Etter turen gikk studentene sammen om å skrive masteroppgave ved NTNU-programmet Industriell design.

I oppgaven designet studentene en ny helsetjeneste for hjemmebesøk i den første uka etter fødsel for kvinner som ikke kommer seg til en helsestasjon. De fleste kritiske komplikasjoner oppstår i denne perioden.

Tjenesten består av en protokoll for hva som skal skje under hjemmebesøkene, et spiralhefte og en brosjyre med illustrasjoner som formidler viktig informasjon om barseltiden, til kvinnen og familien.

– Vi ønsket å designe meningsfulle løsninger for mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss, sier Ida Christine Opsahl, en av studentene.

Lokale kontakter

Professor Martina Keitsch ved NTNU underviser også ved Tribhuvan University i Nepal. Hun hjalp studentene med å komme i kontakt med lokale aktører. De innledet blant annet et nært samarbeid med hjelpeorganisasjonen Green Tara Nepal.

Selv om myndighetene i Nepal har en protokoll for grunnleggende barselomsorg, mottar under tjue prosent av kvinnene denne omsorgen. Veldig mange føder hjemme og får ikke annen oppfølging enn det svigermor eller andre kvinner gir.

Spesielt dårlig er det i distriktene der åtti prosent av befolkningen bor.

Samskaping av materiale

Studentene samlet kunnskap i hovedstaden Katmandu og i landsbyen Tasarpu, blant annet gjennom intervjuer med lokale helseeksperter og kvinner i alderen fra 14 til 76 år. I arbeidet fikk de verdifull hjelp av tolk og en helsearbeider fra Green Tara Nepal som hadde lokalkunnskap og kjente godt til kvinnenes utfordringer.

Det ble lagt vekt på å inkludere og skape tjenesten sammen med lokale eksperter og helsepersonell.

På grunn av høy analfabetisme og mange aktive språk satset studentene på å bruke mest mulig illustrasjoner og et muntlig språk i informasjonsmaterialet.

Illustrasjonene ble utviklet med brukertesting og tilbakemelding for å finne frem til det som ga mest mening for kvinnene.

Her er to sider fra brosjyren:

Her er to sider fra brosjyren studentene laget. Den inneholder info om hvordan amme og stelle barnet, symptomer på sykdom hos barn og hos mor, vaksinasjon og mer. Informasjonen er i hovedsak presentert ved hjelp av illustrasjoner.
Her er to sider fra brosjyren studentene laget. Den inneholder info om hvordan amme og stelle barnet, symptomer på sykdom hos barn og hos mor, vaksinasjon og mer. Informasjonen er i hovedsak presentert ved hjelp av illustrasjoner.

– Gjennom Green Tara Nepal skal det snart gjennomføres et pilotprosjekt med vårt opplegg i Tasarpu, som er en typisk nepalsk landsby. Løsningen har potensial til å skaleres opp for å brukes i andre landsbyer og i andre deler av landet, forteller Nora Pincus Gjertsen, en av studentene.

Mange hinder

Nepal har lange tradisjoner med at jenter ofte giftes bort tidlig, noen ganger helt ned i 12–13 års alder, forteller studentene. Etter giftermålet er det vanlig at de flytter inn hos mannen og hans foreldre – og havner nederst på rangstigen i familien.

Her gjennomføres gruppeintervju med kvinner fra et slumområde i Kathmandu. (Foto: Nora Pincus Gjertsen)
Her gjennomføres gruppeintervju med kvinner fra et slumområde i Kathmandu. (Foto: Nora Pincus Gjertsen)

Tidlig graviditet og hyppige graviditeter øker helserisikoen. Samfunnet er sterkt patriarkalsk og de sosiale skillene er store.

Årsakene til at mange ikke søker hjelp i barseltiden, er mange og komplekse. I tillegg til store avstander kommer mangel på selvstendighet, utdanning, økonomiske problemer og kulturelle tradisjoner.

Veldig mange føder hjemme og får ikke annen oppfølging enn det svigermor eller andre kvinner gir. Komplikasjoner som livmorprolaps og blødninger forekommer ofte, og dødeligheten er høy.

«Urene» etter fødsel

Studentene støtte også på tradisjoner som er lite forenelige med god barselomsorg. Det er lite informasjon og mye overtro rundt kropp og fødsel.

Nybakte mødre må kanskje tilbake til hardt fysisk arbeid kort tid etter fødsel og blir ansett som urene den første tiden i barselperioden. I ekstreme tilfeller må mor og barn oppholde seg utenfor hjemmet under svært urenslige forhold, for eksempel sammen med husdyra, fikk studentene opplyst.

En bedre verden

Ideer må sorteres og konseptet utvikles. På bildet: Julie Nyjordet Rossvoll (t.v.) og Nora Pincus Gjertsen. (Foto: Ida Christine Opsahl)
Ideer må sorteres og konseptet utvikles. På bildet: Julie Nyjordet Rossvoll (t.v.) og Nora Pincus Gjertsen. (Foto: Ida Christine Opsahl)

– Prosessen har vært utrolig givende og har gitt oss mange nye perspektiver. At det vi har laget skal brukes i praksis, er fantastisk. Drømmen er at det kan nå opp på nasjonalt nivå og utgjøre en forskjell for kvinner og nyfødte i Nepal.

Oppgaven om barselomsorg i Nepal er nylig valgt ut blant finalistene til den internasjonale prisen, Service Design Award 2019 (Students).

Fakta

Mødredødeligheten er meget høy i Nepal. I 2015 døde 258 kvinner per 100.000 levendefødte. Dødeligheten til nyfødte er også svært høy, 28 per 1000 fødsler. Til sammenligning er mødredødeligheten i Norge 5 av 100.000 levendefødte og nyfødtdødeligheten 1,6 per 1000 fødsler.

Et av FNs bærekraftsmål er at mødredødeligheten i alle land skal være under 70 per 100.000 levendefødsler innen 2030 og at nyfødtdødeligheten ikke skal være høyere enn 12 per 1000 fødsler.

Barseltiden er de seks første ukene etter fødsel.