Boken er et resultat av ISFs fjerde lokaldemokratiundersøkelse, finansiert av Kommunal- og Regionaldepartementet.

Den analyserer kommune- og fylkestingsvalget i 2007, og presenterer funn om lokal deltakelse og representasjon i Norge.

På boklanseringen den 18. august ble noen av de viktigste funnene presentert.

Overskygget av rikspolitikken?

Et av de sentrale spørsmålene som stilles er om rikspolitikken overskygger lokalpolitikken.

- Det er helt tydelig at rikspolitikken dominerer i riksmediene. Men det er også tydelig at det foregår en lokal valgkamp i lokale aviser og ute blant folk, sier Saglie.

Han viser til flere av bidragene i boken, som blant annet finner at lokale aviser er velgernes viktigste kilde til informasjon i lokalvalgkampen og at interessen for lokalpolitikk er like stor som interessen for rikspolitikk.

Felles valgdag

Spørsmålet om felles valgdag for lokal- og Stortingsvalg ble også diskutert.

- På den ene siden kan det virke som om det lokale engasjementet er såpass stort at de vil kunne overleve en felles valgdag. Det kan også komme til å øke valgdeltakelsen.

- Men her må man veie hensynet til høyere valgdeltakelse opp mot verdien av en debatt som gir plass til lokale saker, sier Saglie.

Høyredreining

Tor Bjørklund beskrev lokalvalget i 2007 som en del av en høyredreining av norsk politikk.

- Alle partiene opplevde velgerflukt til høyre, noe man blant annet ser ved at SVs oppslutning ble halvert sammenlignet med det forrige kommunevalget, uten at Rødt økte sin oppslutning særlig, sier Bjørklund.

- Og ved fylkestingsvalget i 2007 ble Høyre og FrP til sammen større en noen gang tidligere.

Innvandrere til venstre

Johannes Bergh har undersøkt velgeratferd blant innvandrerbefolkningen og forsøkte å si noe om resultatene fra valget i 2007 kan gi en indikasjon på valgresultatet i 2009.

- Ikke-vestlige innvandrere utgjør fire prosent av de stemmeberettigede på landsbasis, så det er først og fremst i Oslo de kan gi store utslag. Her har femti tusen velgere, fjorten prosent av velgermassen, ikke-vestlig bakgrunn, forteller Bergh.

Ifølge undersøkelsen stemmer tre av fire ikke-vestlige innvandrere på partiene på venstresiden. Av disse stemmer om lag halvparten Arbeiderpartiet.

Høy tillit

Lawrence Rose presenterte funn fra bokas andre del, som blant annet undersøker hva som skaper tillit, engasjement og deltakelse i lokalpolitikken. Befolkningen ser ut til å ha stor tillit til lokaldemokratiet og lokale politikere, og tilliten er stabil over lengre tid.

- Når det gjelder kommunestørrelse, ser det ut til at folk gir mer positive vurderinger i de minste kommunene. Dette gjelder ikke i vurderinger av lokaldemokratiet som styringsform, men om tilliten til politikerne, sier Rose.

Kommunesammenslåinger

Presentasjonene ble etterfulgt av en paneldebatt mellom statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Ola Elvestuen (V), Per Sandberg (FrP) og Erling Lae (H). Og politikernes reaksjoner lot ikke vente på seg.

Et av temaene som diskuteres i boken er hvorvidt dagens kommunestruktur bør forandres. Dette er noe hverken forskere eller politikere kan enes om.

Bruken av ordet ”tvang” er noe som ofte høres i denne diskusjonen, og Kleppa understreker at det er viktig at eventuelle kommunesammenslåinger må initieres og forankres lokalt.

Lae påpekte at det er Stortinget som fatter beslutninger om kommunestrukturen og at derfor blir bruken av ordet ”tvang” feilaktig.

Sandberg kjente seg igjen i den levende lokalpolitisk debatten beskrevet av forskerne, men etterlyste større fokus på mellomleddene i forvaltningen, som stor-kommuner, regionråd og interkommunale selskaper.

- Her forsvinner demokratiet, sa Sandberg.

”Sekstiåtterakse” i politikken

Lae var ikke enig med forskernes beskrivelse av høyredreiningen i norsk politikk, og kalte høyre/venstre-aksen for en ”sekstiåtterakse.”

- Fremskrittspartiets velgerbase er nokså ulik Høyres og en kan derfor si at denne dimensjonen for lengst er smadret. Dette må forskerne snart ta innover seg, sa Lae.

Les Kleppas innlegg og hør lydfiler fra debatten her.