Målet var også å styrke den folkevalgte styringen og å gjøre skillelinjene i politikken mer tydelig. Parlamentarismen ble innført med stor oppslutning: 35 av de 53 fylkestingsrepresentantene stemte for. Motstanderne var RV, Sp og Kystpartiet. Dessuten var Venstre og SV delt i synet på styringsform.

Nordland fylke ledes av et fylkesråd bestående av en bred koalisjon, mellom Ap, SV, Krf, Sp og Venstre. Fylkesrådet består av fem medlemmer, der de fire førstnevnte partiene er representert.

All makt i denne sal

I 1993 kom ei endring i kommuneloven som åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kunne innføre parlamentarisme. I Nordland hadde man diskutert parlamentarisme allerede i 1976, under det aller første fylkestinget.

Tidlig på 1990-tallet innførte Nordland generalistmodellen, også kalt Nordlandsmodellen. Der fjernet man hovedutvalgene, og erstattet dem med komiteer som forberedte saker til fylkestinget. Målet var å samle beslutningene til fylkestinget, ut fra ideen om “all makt i denne sal”, samt å vitalisere fylkespolitikken.

Formannskapsmodellen:

Alle partiene er representert i fylkesutvalg og formannskap etter sin relative styrke i fylkestinget. Administrasjonen ledes av en politisk nøytral administrasjonssjef, eller rådmann.

Makt og ansvar fordeles på mange partier og grupperinger, og politikken preges av kompromiss og konsensus. Det er denne modellen de fleste kommuner tradisjonelt har vært styrt etter.

Parlamentarismen:

I Norge ble parlamentarismen innført i stortinget i 1884. Et hovedelement er at makta skal ligge hos den folkevalgte forsamlingen.

For Nordland fylke innebærer parlamentarismen at et fylkesråd, eller “fylkesregjering”, med støtte fra fylkestinget har ansvaret for administrasjonen. Det er fylkestinget som velger fylkesrådet, det utøvende organet.

Administrasjonen ledes av en politisk valgt rådsleder.

Fylkesrådet som helhet eller et enkelt rådsmedlem kan avsettes hvis flertallet i fylkestinget ønsker det, det kan altså fremmes mistillitsforslag. Fylkesrådet kan også stille kabinettspørsmål, og selv velge å gå av.

Styreformen innebærer at makt og ansvar blir konsentrert i fylkesrådet. Skillelinjene blir klarere, og man får en tydeligere drakamp mellom opposisjon og posisjon.

Generalistmodellen:

En variant av formannskapsmodellen. Hovedutvalgene erstattes med saksforberedende komiteer. Komiteene har ikke beslutningsmyndighet, men forbereder og innstiller saker til fylkestinget, der vedtakene er gjort. Komiteene er sammensatt etter partienes representasjon i fylkestinget. Dette blir også kalt “parlamentarisme light” på folkemunne.