Flertallet av politikerne i Fylkestinget i Nord-Trøndelag er samstemte om at komitéordningen ikke tilfredsstiller forventningene.

Derimot mener neste alle at Fylkestinget er et reelt politisk organ.

- Politikernes meninger om komitéordningen er ganske like uansett partitilhørighet, sier seniorforsker Robert Bye ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som har gjennomført undersøkelsen.

- Det er gjennomgående at opposisjonen har mer negative oppfatninger.

Sandpåstrøingsorgan

De fylkeskommunale politikerne i Nord-Trøndelag mener at:

• Komiteene er det minst innflytelsesrike forumet i fylkespolitikken. Opposisjonen sier at komiteene knapt har innflytelse i det hele tatt.
   
• Fylkesrådet og fylkesrådslederen har mest innflytelse. Det er både opposisjon og posisjon samstemt om.
   
• Fylkestinget er et reelt politisk organ.
   
• Komiteene er uviktige som politisk arena. Komiteene får vesentlige dårligere vurderinger av opposisjonen som politisk arbeidssted.
   
• Opposisjonen er langt på vei enig i at komiteen kun er et sandpåstrøingsorgan. Her er det betydelig avvik i mening i forhold til posisjonen.
   
• Ny komitéordning har verken ført til vitalisering, bedre dialog, bedre beslutninger eller bedre politikk. Ei heller mer aktiv deltakelse eller større politisk innflytelse. Opposisjonen er markert mer negativ til ordningen.
   
• Femten politikere hadde positive forventinger til nye komitémodell. Kun to av disse sier at forventingene er blitt innfridd.
   
• 30 prosent frikjøp som komitéleder oppleves for mye.

- Opposisjonene er markert mer misfornøyd med komitéordningen, sier Bye.

- Halvparten av politikerne er gjennomgående misfornøyd (under middels fornøyd) med komitéordningen. Ti politikere er over middels fornøyd. Ingen er svært fornøyd med komitéordningen.

Innførte parlamentarisme i 2003

Fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2003 å gå over til en parlamentarisk styreform.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag har 35 representanter fra sju partier. Fylkesrådet av seks heltidspolitikere.

Fylkestinget har valgt en arbeidsform med fire komiteer uten vedtaksmyndighet. Komiteenes fagområder er samferdsel, næring og miljø; utdanning, kultur og helse; økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram og kontrollkomiteen.

Politiske verksted

Den parlamentarisk styringssystem ble evaluert i 2006. Et tiltak i den sammenhengen var å utvide komitéordningen.

Komiteenes opprinnelige oppgaver var å forberede og innstille i saker til Fylkestinget. Ambisjonene etter evalueringen var å gjøre komiteene til politiske verksted.

Tiltakene var:

• Flere og mer frittstående komitémøter
• Mer selvstendige komiteer
• Frikjøpte komitéledere
• Mulighet for komiteene til å rekvirere tilleggsutredninger

Komitélederne ble tillagt oppgaver som initiativtagere og pådrivere for å vitalisere de politiske prosessene i fylkestinget og komiteene.

Kan bli bedre

- Det virker ikke som komiteene har funnet sin endelige form, sa Bye da han nylig presenterte en sammenstilling av politikernes egne meninger i Fylkestinget.

29 av 35 fylkestingspolitikerne har bidratt i undersøkelsen. Den justerte ordningen skal opp til politisk behandling før sommeren. Undersøkelsen en del av bakgrunnen for den behandlingen.

- Det er ganske entydige oppfatning at Fylkestinget er et reelt politisk organ, men at komiteene ikke funger som forventet, sier Bye.

Kilder:

Bye,R. & R.Lysø (2009) Brukerundersøkelse blant medlemmer av Fylkestinget – april 2009. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utviking

Sletterød, N.A., R.Lysø & J.Aasetre (2006). Makt og klokskap forent i kyndig praksis? Evaluering av parlamentarismen som styreform i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Steinkjer: Trøndelag Forsking og Utvikling.

Gjerald, O.I. & O. Bukve (2007) Parlamentarisme som styringsform på regionalt nivå– frå konsensusstyre til majoritetsstyre. Erfaringane så langt i Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Sogndal: Vestlandsforsking.