Formannskapsprinsippet Formannskapsmodellen er regnet som normalmodellen for politisk organisering i norske kommuner. Modellen innebærer at den folkevalgte forsamlingen setter ned et arbeidsutvalg – fylkesutvalg – som står for den løpende virksomheten mellom fylkestingssamlingene. Fylkesutvalget settes sammen ved forholdstall i forhold til Fylkestinget. Modellen er det et klart skille mellom politikk og administrasjon.
Det parlamentariske prinsippet Parlamentarisme innebærer at et flertall av de folkevalgte (Fylkestinget) velger ei regjering (fylkesrådet) som har det overordnede ansvaret for å lede administrasjonen. Fylkesrådet må ha et flertall i Fylkestinget bak seg. Fylkesrådet innstiller overfor Fylkestinget. Fylkesrådet kan ikke være underordnet noe annet organ enn Fylkestinget. Fylkesrådet kan være sammensatt av enhver innbygger som har stemmerett, og trenger ikke velges blant medlemmene i Fylkestinget.
Flertallet av politikerne i Fylkestinget i Nord-Trøndelag er samstemte om at komitéordningen ikke tilfredsstiller forventningene.
Derimot mener neste alle at Fylkestinget er et reelt politisk organ.
- Politikernes meninger om komitéordningen er ganske like uansett partitilhørighet, sier seniorforsker Robert Bye ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som har gjennomført undersøkelsen.
- Det er gjennomgående at opposisjonen har mer negative oppfatninger.
Sandpåstrøingsorgan
De fylkeskommunale politikerne i Nord-Trøndelag mener at:
Komiteene er det minst innflytelsesrike forumet i fylkespolitikken. Opposisjonen sier at komiteene knapt har innflytelse i det hele tatt.
Fylkesrådet og fylkesrådslederen har mest innflytelse. Det er både opposisjon og posisjon samstemt om.
Fylkestinget er et reelt politisk organ.
Komiteene er uviktige som politisk arena. Komiteene får vesentlige dårligere vurderinger av opposisjonen som politisk arbeidssted.
Opposisjonen er langt på vei enig i at komiteen kun er et sandpåstrøingsorgan. Her er det betydelig avvik i mening i forhold til posisjonen.
Ny komitéordning har verken ført til vitalisering, bedre dialog, bedre beslutninger eller bedre politikk. Ei heller mer aktiv deltakelse eller større politisk innflytelse. Opposisjonen er markert mer negativ til ordningen.
Femten politikere hadde positive forventinger til nye komitémodell. Kun to av disse sier at forventingene er blitt innfridd.
30 prosent frikjøp som komitéleder oppleves for mye.
Seniorforsker Robert Bye, Trøndelag Forskning og Utvikling.
- Opposisjonene er markert mer misfornøyd med komitéordningen, sier Bye.
- Halvparten av politikerne er gjennomgående misfornøyd (under middels fornøyd) med komitéordningen. Ti politikere er over middels fornøyd. Ingen er svært fornøyd med komitéordningen.
Innførte parlamentarisme i 2003
Fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2003 å gå over til en parlamentarisk styreform.
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har 35 representanter fra sju partier. Fylkesrådet av seks heltidspolitikere.
Fylkestinget har valgt en arbeidsform med fire komiteer uten vedtaksmyndighet. Komiteenes fagområder er samferdsel, næring og miljø; utdanning, kultur og helse; økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram og kontrollkomiteen.
Politiske verksted
Den parlamentarisk styringssystem ble evaluert i 2006. Et tiltak i den sammenhengen var å utvide komitéordningen.
Komiteenes opprinnelige oppgaver var å forberede og innstille i saker til Fylkestinget. Ambisjonene etter evalueringen var å gjøre komiteene til politiske verksted.
Tiltakene var:
Flere og mer frittstående komitémøter
Mer selvstendige komiteer
Frikjøpte komitéledere
Mulighet for komiteene til å rekvirere tilleggsutredninger
Annonse
Komitélederne ble tillagt oppgaver som initiativtagere og pådrivere for å vitalisere de politiske prosessene i fylkestinget og komiteene.
Kan bli bedre
Fylkesordfører Gunnar Viken (t.h.) og seniorforsker Robert Bye ved TFoU, i Fylkestinget i Nord-Trøndelag. (Foto: Morten Stene)
- Det virker ikke som komiteene har funnet sin endelige form, sa Bye da han nylig presenterte en sammenstilling av politikernes egne meninger i Fylkestinget.
29 av 35 fylkestingspolitikerne har bidratt i undersøkelsen. Den justerte ordningen skal opp til politisk behandling før sommeren. Undersøkelsen en del av bakgrunnen for den behandlingen.
- Det er ganske entydige oppfatning at Fylkestinget er et reelt politisk organ, men at komiteene ikke funger som forventet, sier Bye.
Kilder:
Bye,R. & R.Lysø (2009) Brukerundersøkelse blant medlemmer av Fylkestinget – april 2009. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utviking
