I 1999 innførte Nordland fylkeskommune parlamentarisme, som det første fylket utenom Oslo. Høgskolen i Bodø er nå i ferd med å evaluere den nye styringsformen, sammen med Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), og det er Nordland fylkeskommune som er oppdragsgiver.

Evalueringen er tredelt, og vil være ferdig til neste sommer. Første del består av en spørreundersøkelse blant de 53 fylkestingspolitikerne. Her kommer det fram at politikerne stort sett mener målene med den nye styringsformen er nådd. Og det er et klart flertall for å beholde parlamentarismen.

Førstelektor Hans-Petter Saxi forklarer enigheten om parlamentarismen i Nordland slik:

- Målene med parlamentarismen er avgrensede og realistiske. Styreformen er godt kjent i Norge, selv om den på fylkesnivå bare har vært prøvd ut i Oslo tidligere. Det var stor enighet i fylkestinget i Nordland om å innføre parlamentarismen. Iverksettingen har dessuten foregått trinnvis, med generalistmodellen som har virket siden tidlig på 1990-tallet.

Opposisjonen mer negativ

Politikerne mener parlamentarismen har ført til et klarere skille mellom politikk og administrasjon. 88 prosent mener det politiske ansvaret er blitt mer rendyrket, og 80 prosent mener den folkevalgte styringen er blitt sterkere. Opposisjonspolitikerne er mer kritiske en posisjonen: Bare 29 prosent av opposisjonspolitikerne mener deres arbeidsvilkår er sikret, mens 86 av politikerne som er i posisjon, mener det samme. Bare 14 prosent av opposisjonspolitikerne mener saksbehandlingen er forsvarlig, mens 52 prosent av posisjonspolitikerne svarer ja til det.

Synkende skute

- Fylkeskommunen sliter med en del grunnleggende problemer, som ikke har noe med styringsform å gjøre. Det ene er den stadige trusselen om nedlegging. Videre mangelen på legitimitet, og en synkende valgdeltakelse. I 1999 deltok bare 51,1 prosent av nordlendingene i fylkestingsvalget, sier Hans-Petter Saxi.

- Et annet problem er nedbyggingen av oppgaver. Mest tydelig så vi det gjennom sykehusreformen, der ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført til staten. For Nordland fylkeskommune betød det at halvparten av de ansatte forsvant ut av systemet. Samtidig ble økonomien halvert, sier han.

- Målene med å innføre parlamentarisme var realistiske nok. Men fylkeskommunens grunnleggende problemer kan ikke løses ved et parlamentarisk styresett. Det er ingenting som tyder på at den nye styreformen vil føre til mer engasjerte velgere, eller økt legitimitet for fylkeskommunen. Metaforisk kan vi si at debatten om parlamentarismen handler om hvem som skal stå på kommandobrua mens skuta holder på å synke, sier Saxi.

Bak lukkede dører

- Fylkesrådsmøtene er lukket, og allmennhetens muligheter for innsyn er begrenset?

- Ja, et parlamentarisk system er mer lukket enn formannskapsmodellen. Rådsmøtene foregår bak lukkede dører, og vedtakene blir offentlige etterpå. Og når den brede koalisjonen har bestemt seg, blir det sjelden endringer i fylkestinget. Det er et massivt flertall bak fylkesrådet, sier Saxi.

- Fylkesrådet blir støttet av 68 prosent av representantene i fylkestinget. Skillelinjene mellom denne “storkoalisjonen” og opposisjonen H og Frp, er tydelig nok. Problemet er at skillelinjene internt mellom regjeringspartiene blir utydelige for velgerne. Forhandlingene mellom dem foregår internt, påpeker Saxi.

“Ja vel, herr statsråd?”

- Er det politiske ansvaret blitt klarere?

- Rent logisk skulle man tro det er blitt slik. Fylket har fem fylkesråder med ansvar for hver sine felt. Men om fylkesrådene faktisk tar kommandoen over sine fagfelt, eller om de lar seg styre av fagsjefene, er vanskelig for en forsker å måle. Formelt sett er det fem fylkesråder som har hånda på rorpinnen. Fylkesrådene vil mene at de har styringen, og administrasjonssjefene vil være forsiktige med å si at det egentlig er de som har makta. Samtidig er det slik at en etatsjef har lang formell utdanning på sitt felt, mens politikeren er “amatør”. En etatsjef vil dessuten ofte ha en stab av lojale støttespillere under seg. Dermed er ikke alltid kommandolinjene krystallklare. En del av opposisjonspolitikerne i Nordland mener at fylkesrådene ikke er så sterke, og at etatsjefene i realiteten fortsatt har mye makt.

Medias rolle

I den neste delen av undersøkelsen skal Hans-Petter Saxi og kollega Asbjørn Røiseland analsyere mediebildet av fylkeskommunen. De skal gå gjennom et visst antall lokalaviser, før og etter parlamentarismen, og ses om det er noen forskjell i måten media omtaler fylkespolitikken på.

- Det er gjennom media folk flest møter fylkespolitikerne, påpeker Saxi.

- Vår hypotese er at politikerne blir mer synlige i media etter innføringen av parlamentarisme. Samtidig forventer vi at de kritiske oppslagene blir flere, forteller han.

Gjennomgangen av lokalaviser i Nordland vil vise om denne hypotesen stemmer eller ikke. Avisene skal studeres over to perioder, et kalenderår før parlamentarismen ble innført, samt 2001, det første kalenderåret parlamentarismen virket.

Den tredje delen av evalueringen skal være en spørreundersøkelse blant administrativt ansatte i Nordland fylkeskommune. Den er det Inger Marie Stigen ved NIBR som skal ha hovedansvaret for.