Håkon Lorentzen setter søkelys på de norske tradisjonene for sivilt engasjement i sin nye bok “Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement”.

- Disse tradisjonene utfordres i dag, både av en ekspansiv velferdsstat og av nye måter folk engasjerer seg på, forteller Lorentzen, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Kritisk, aktivt engasjement er forankret i sivilsamfunnet. Å styrke sivilsamfunnets kritiske rolle er for Lorentzen noe av det viktigste man kan gjøre for morgendagens demokrati.

Dette vil innebære noen vesentlige politiske kursendringer, da Lorentzen ser tydelige tegn til at velferdsstaten i dag gjør sitt beste for å underlegge seg sivile aktører som tjenesteprodusenter av ulike slag.

Tjener staten?

- De frivillige organisasjonene er ikke til for å tjene staten, slik man får inntrykk av når en leser stortingsmeldingen “Frivillighet for alle”, sier Lorentzen.

Han mener tiden er inne for en mer omfattende diskusjon om forholdet mellom stat og sivilsamfunn.

Hvordan bør staten i det store og hele støtte dette feltet? Hvor smart er det at staten benytter organisasjonene til å iverksette egne mål?

Dette er spørsmål forskeren etterlyser i debatten, som i Norge inntil nylig har inneholdt få motforestillinger mot tette bånd mellom stat og sivilsamfunn.

Endringer i engasjementet

Samtidig ser han konturene av overnasjonale, sivile enheter, og at innslagene av slike vil øke i årene som kommer.

Tidligere former for engasjement blir borte, men nye og spennende kanaler for deltakelse dukker hele tiden opp.

- For eksempel ser vi at moderne informasjonsteknologi formidler politisk engasjement på tvers av landegrenser, og med stadig nye uttrykksformer. På denne måten vil sivilsamfunnet bestå, men muligens med andre kjennetegn og ytringsformer enn vi har vært vant med, sier Lorentzen.