Det sier Sanjeev Prakash, seniorforsker ved Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen (UiB).

Han tror det politiske skiftet i India etter valget i mai kan dempe motsetninger mellom muslimer og hinduer, og muligens også bidra til at de fattige føler seg hørt.

India er verdens største demokrati - og demokratiet virker. Det var de fattige på landsbygda, noen av dem fra det muslimske mindretallet, som stemte ut det hinduistiske BJP i valget i begynnelsen av mai.

Hele valget foregikk elektronisk, og rundt 370 millioner (av 670 millioner stemmeberettigede) indere stemte. En sentrum/venstre-koalisjon med Kongresspartiet, ledet av Sonia Gandhi, som førende parti skal nå ta over regjeringsmakten. Kongresspartiet har blant annet støtte fra venstresiden, som tradisjonelt har vært skeptiske til økonomiske reformer.

Det skinnende India

- Kongresspartiets seier ved valget er oppmuntrende for demokratiets fremtid i India, og sender et signal til resten av verden om at fattige også kan ha innflytelse, mener Prakash.

Han peker på at India er et uvanlig demokrati ettersom fattige faktisk bruker stemmeretten i høyere grad enn andre grupper. Den politiske bevisstheten er høy, spesielt blant de unge og de fattige i utkantene. 70 prosent av inderne lever på landsbygda - og mange av dem under svært vanskelige kår, ikke i nærheten av “Det skinnende India” som har vært BJPs slagord.

- Den nye regjeringen sitter imidlertid neppe lenge om ikke de klarer å øke velferden for de fattige, sier Sanjeev Prakash.

Prakash kommer selv fra den indiske middelklassen og er oppvokst i New Delhi.

Vellykket integrering

Men graden av sosial mobilitet er økende i landet som har vært kjent for et beinhardt kastesystem. Lovverket i India virker godt. Mennesker fra lavkaster kvoteres inn i offentlig forvaltning, der rundt 50 prosent av stillingene er øremerket disse gruppene.

Et rettferdig demokrati sikres også gjennom andre institusjoner. Blant annet er de uavhengige valgkomiteene som fungerer helt uavhengig av stats- og partiapparatet en viktig faktor når det gjelder å gjøre indiske valg til en suksess.

Sanjeev Prakash mener den indiske modellen fremstår som et håp - og muligens også et forbilde - for nye demokratier i fattige multietniske land, ikke minst Irak.

- Det er mer nærliggende å se på hvordan et asiatisk velfungerende demokrati er organisert, enn å bruke en amerikansk eller vestlig modell. Jeg mener at det indiske demokratiet har en forunderlig evne til å overkomme og integrere motsetninger. Vi har hatt en god del terrorisme, men ikke nok til å bringe politiske prosesser ut av kontroll, sier Prakash.

Han viser til at i 1984 ble Sonia Gandhis svigermor, Indira Gandhi, drept av sine sikhiske sikkerhetsvakter. Nå, i 2004, peker Sonia Gandhi på Manmohan Singh, en Oxford-utdannet sikh og en av arkitektene bak de økonomiske reformene i moderne India, som ny statsminister. Dette er en svært viktig symbolhandling, hevder Prakash.

Ifølge Prakash kan Manmohan Singh bli en god statsminister. Om italienskfødte Sonia Gandhi hadde tatt denne rollen ville hennes bakgrunn ha skygget for politikken, fordi BJP, som er et nasjonalistisk hinduorientert parti, har brukt hennes italienske bakgrunn mot henne. Derfor kan man si at Sonja Gandhi gjorde det rette ved å tre til side, hevder den indiske forskeren.

Protest mot globalisering

BJP har sittet ved makten siden 1998, i en periode med sterk økonomisk vekst. Det har også kommet lovende fredsinitiativ med Pakistan og BJPs hindunasjonalisme har blitt mindre aggressiv etter at de kom til makten, derfor ble de fleste kommentatorer overrasket over at Kongresspartiet vant valget.

Sanjeev Prakash tror valgnederlaget skyldes at den økonomiske veksten i denne perioden ikke har gått til de som bor på landsbygda, ikke til veier, vann og annen livsviktig infrastruktur.

- Valgseieren til Kongresspartiet kan også sees som en protest mot økonomisk globalisering, sier forskeren.

Han mener det skal bli interessant å se hvilken kurs den nye regjeringen velger. Kommunistene, som nå utgjør ti prosent av parlamentet, ønsker å begrense utenlandske investorer, USA og Verdensbankens rolle i India. Kongresspartiet er mer moderate, men har likevel en sterkere anti-amerikansk tradisjon enn BJP, ifølge Prakash.

Han tror den nye statsministeren og hans regjering ønsker en inkluderende globalisering, som i sterkere grad kommer Indias fattige til gode.

India og sosial kapital

Prakash er, sammen med forsker Per Selle ved Rokkansenteret, UIB, redaktør for boken “Investigating Social Capital: Comparative Perspectives on Civil Society, Participation and Governance” som nylig ble gitt ut på Sage Publications.

I boken sammenligner de så ulike samfunn som India, Italia og de skandinaviske landene, og ser på hvilke sosiale strukturer og nettverk (sosial kapital) som er nødvendige for å opprettholde et velfungerende demokrati.

- Dette er også et forsøk på å finne ut hvordan vestlig organisasjonslitteratur kan passe inn i andre land. I et land som for eksempel India, som jo er et svært godt utbygd demokrati, finner vi lite formelle organisasjoner, men en rekke uformelle strukturerer. Det er ofte et problem i litteraturen at den forutsetter formelle organisasjoner av vestlig type for å bli definert som sosial kapital og sivilsamfunn, sier Per Selle.

Lokale myndigheters rolle

Forskerne ønsker å utvide begrepet sosial kapital, men også være kritiske til det. Visse typer uformelle nettverk er kun en forlengelse av familienettverk og bryter derfor ikke ut av familiestrukturene. Selle mener det er tvilsomt at disse virker demokratibyggende, men at det er interessant å se i hvilken grad begrepene om sosial kapital og sivilsamfunn kan brukes i utviklingsland.

Et annet viktig poeng i boken er å utforske den rollen lokale myndigheter spiller for utviklingen og hvilket samspill de har med de lokale organisasjonene. Forskerne mener dette temaet har blitt lite belyst, og peker på at man ikke kan operere uformelle organisasjoner i et vakum utenfor offentlige institusjoner.

- India er et interessant eksempel i denne sammenhengen fordi det er så komplekst - og fordi det ikke stemmer overens med vestlige teorier om sivilsamfunn og demokrati. På et veldig generelt plan kan man si at det virker som demokratitenkning er kommet inn som en regulator mellom motsetninger, avslutter Per Selle.