Selektiv håndheving av loven er et velkjent fenomen i autoritære regimer.

Håvard Bækken har gransket fenomenet i russisk politikk fra 2007 til 2011. Han har sett nærmere på hvordan lover og regler brukes selektivt mot regimekritikere og opposisjonspolitikere i Russland.

Han mener det dreier seg om en maktbruk som ikke nødvendigvis er verken lovlig eller ulovlig, men ofte noe midt imellom. Også midt imellom det formelle og det uformelle.

– Selektiv lovhåndheving befinner seg i en gråsone og er derfor et fenomen som er vanskelig å få tak i, sier Bækken.

De konkrete sakene er mange, og ikke to av dem er like. Men noe er felles. Det dreier seg om en helt spesiell form for underkuing, en underkuing som på mange måter er mer sofistikert enn den som utøves med batong.

Hensikten er å kontrollere rommet for politiske ytringer, påpeker Bækken. Der batongen ikke når fram, brukes i stedet manipulerte regler og kvasilovlig trakassering.

– Og fenomenet er utbredt, sier han.

Her i Norge har forretningsmannen Khodorkovskij fått stor oppmerksomhet i ti år, og i den senere tid protestgruppen Pussy Riot.

– Nordmenn flest har en forestilling om at dette er unike saker. Men de er symbolsaker, sier Bækken.

– Denne formen for innskrenking av ytringsfriheten finnes overalt i Russland, på alle nivåer, føderalt, regionalt og lokalt. Jeg har bare tatt for meg relativt ukjente saker, rundt femti.

Unødvendig byråkratiske og selvmotsigende lovtekster

Bækken har studert russisk politikk i ni år. Avhandlingen hans bygger på analyser av lovtekster og rettshøringer, og ikke minst på et utstrakt feltarbeid på russisk.

Bækken har intervjuet mellom 40 og 50 opposisjonspolitikere og regimekritikere i et dusin byer i ulike regioner i Russland.

Han har konsentrert seg om tre særlig aktuelle rettsområder: loven om antiekstremisme, loven om opphavsrett, og lover knyttet til registrering av kandidater som vil stille til valg.

– Lovtekstene på alle disse områdene er gjennomgående mye kritisert. De er unødvendig byråkratiske og ofte selvmotsigende. I sum virker det så godt som umulig å følge dem til punkt og prikke. Du vil med andre ord kunne finne en lov tilpasset enhver.

– Så alle kan tas for noe?

– Mine informanter sier at dette kan ramme alle, ja. Det kan kjøres en sak mot alle. Og saken kan ta flere år. Strafferammene er strenge. Fengsel er ikke uvanlig. Men begrepet straff må her forstås subjektivt. Den som stadig blir trakassert, for eksempel konstant utsatt for nye inspeksjoner og avhør, vil selv oppleve det som straff, selv om han eller hun slipper unna formelle sanksjoner.

Som en informant sa: ”Det tar år av våre liv.”

Kontorraid og beslaglegging til skrekk og advarsel

I 2007 ble det holdt et større internasjonalt politisk møte i industribyen Samara, med tilhørende demonstrasjoner.

I forkant av møtet får Novaya Gazeta, en regimekritisk avis, og Golos, en organisasjon som jobber for frie og rettferdige valg, begge sine kontorer raidet av spesialenheter i politiet. Alt datautstyr blir beslaglagt.0

– Det typiske her, er at det sies å foreligge en mistanke om bruk av ulisensiert programvare. Det er en gjenganger i disse opphavsrettssakene, forteller Bækken.

I dette konkrete tilfellet vant avisen og Golos fram. Microsoft var også involvert i saken.

– Her viste det seg faktisk at bevismateriale var blitt forfalsket. Men ulovlig nedlasting av programvare skjer ofte, og ute i regionene er dette blitt et påskudd og en effektiv måte å stoppe frie ytringer på, sier Bækken

Med klar beskjed til andre kritiske aviser og organisasjoner: Der ser dere hvordan det går!

Den avskrekkende effekten er en viktig del av denne kvasilovlige trakasseringen, mener Bækken.

– Myndighetene lurer med andre ord ingen. Det er ikke nødvendig. Men de dobbeltkommuniserer. De viser til lover og regler og nekter dermed for at politisk bakgrunn er årsaken til at de griper inn.

– Samtidig er det avskrekkende hintet til dem det gjelder, andre regimekritikere, helt åpenbart.

En lett sak å stoppe kritiske kandidater

Det er et enda større og ikke minst økende problem ute i regionene at mange ikke får stille til valg, sier Bækken.

Valgkomiteene kontrolleres av regionaladministrasjonen, som igjen – mer eller mindre – er sammensmeltet med det største partiet.

– Lovverket for å registrere seg til valg er så utrolig kronglete at det er en lett sak å stoppe regimekritiske kandidater. Retten til å stille til valg er grunnlovsfestet. Men det hjelper lite når helt parodiske småting fører til at registreringen ikke godkjennes.

– En skrivefeil er altså nok?

– Ja. Og det fins mange flere hårreisende eksempler. På russisk har man to ord for ordfører. Har en person brukt det ene ordet, får han høre at det var det andre ordet han skulle ha brukt. Dermed får han beskjed om at han har oppgitt falske opplysninger.

– Dreier det seg også om en form for korrupsjon?

– Korrupsjon hører med i totalbildet. Men jeg unngår bevisst begrepet, fordi korrupsjon er ulovlig. Det som gjøres i disse tilfellene, er en slags håndheving av loven.

Bare de aller mest innbitte fortsetter

Russisk politikk kjennetegnes av motsetninger, sier Bækken.

På den ene siden har du en sterk stat og et veldig formelt byråkrati. På den annen side er de uformelle nettverkene mange, og de spiller en helt sentral rolle.

– Russland har dessuten en spesifikk rettskultur. Det er en kynisme knyttet til lovverket. Loven er et instrument som kan brukes til nær sagt hva som helst. Derfor er også folks respekt for loven utrolig lav.

Under disse forholdene er det nesten ufattelig at noen fortsatt bedriver regimekritikk, påpeker Bækken.

– Politikk blir i seg selv nesten en form for ekstremisme. Det skjer en radikalisering av hva det vil si å være opposisjonell, sier han. 

–Bare de aller mest innbitte holder ut.