I følge offisielle tall finnes det 83 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kina.

Den kinesiske loven om beskyttelse av personer med nedsatt funksjonsevne som trådde i kraft i 1991, ble endret sommeren 2008.

Den fikk nye avsnitt om finansiell støtte, medisinsk hjelp og rehabilitering, og forskjellsbehandling i arbeidslivet for å hindre diskriminering, ble inkludert.

I sommer har Kina også ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Dermed har Kina ratifisert seks av det som regnes som ni av FNs internasjonale kjernekonvensjoner om menneskerettigheter.

Prominente støttespillere

Cecilie Figenschou Bakke, leder av Kinaprogrammet ved Norsk Senter for Menneskerettigheter (SMR) forteller at kinesiske myndigheter har deltatt aktivt i og støttet opp om arbeidet med denne internasjonale menneskerettighetskonvensjonen.

- Arbeid for å fremme funksjonshemmedes rettigheter har nemlig alltid blitt møtt med velvilje i Beijing, og dette kan skyldes at saken har hatt flere prominente støttespillere i Kina, sier hun.

Den kanskje mest kjente forkjemperen for funksjonshemmedes rettigheter er Deng Pufang. Hans far, Deng Xiaoping, tok over makten etter Mao og var de facto leder i Kina fra 1978 til begynnelsen av 1990-tallet.

Deng Xiaopings eldste sønn, Deng Pufang, er selv funksjonshemmet, og grunnla China Disabled Persons’ Federation i 1988. Han har vært veldig synlig i kinesiske medier.

Han er også fortsatt styreformann i organisasjonen. I 2003 ble Deng tildelt FNs menneskerettighetspris for sitt langvarige og viktige engasjement for funksjonshemmedes rettigheter.

Norsk fokus på funksjonshemmedes rettigheter i Kina

Diskriminering i arbeidslivet har vært et viktig fokusområde for Kinaprogrammets støtte til forskning de siste årene.

Resultatet var boken: Non-discrimination in Employment – International Standards and Domestic Practice, redigert av Lisa Stearns fra SMR og kollega Li Weiwei fra universitetet i Shenzhen.

- Nå ønsker vi også å inkludere funksjonshemmede og deres rettigheter mer i vårt arbeid sier Elisabeth Bjørnstøl, prosjektkoordinator ved Kinaprogrammet.

Hun kan fortelle at SMR allerede har begynt å fokusere mer på dette. Det årlige 2-ukers menneskerettighetskurset som holdes i Vest-Kina, skal i år blant annet fokusere på funksjonshemmedes rettigheter.

Bjørnstøl forteller videre at Kinaprogrammet også har innvilget et 12 måneders skrivestipend til Ingri Revheim ved Institutt for Kulturstudier og Orientalske Språk, Universitetet i Oslo.

Hun skriver masteroppgaven sin om hvordan organisasjoner i Kina arbeider for å fremme funksjonshemmedes rettigheter.

Mer kinesisk forskning

- Selv om det har skjedd positive endringer i lovverket som beskytter mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kina, er det fortsatt lang vei å gå, sier Cecilie Figenschou Bakke.

For eksempel viser statistikk og forskning fra 2006 at folk med nedsatt funksjonsevne fortsatt blir diskriminert og faktisk lever på mindre enn halvparten av nasjonal gjennomsnittlig inntekt.

- Analfabetisme er også mer utbredt blant funksjonshemmede, både på grunn av mangel på utdanningstilbud og på grunn av diskriminering i utdanningssystemet.

Bakke håper at endringene i lovverket og Kinas ratifikasjon av FN’s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil styrke de funksjonshemmedes posisjon i det kinesiske samfunn.

Hun nevner også at Norges første lov som forbyr diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser faktisk først i kraft i januar 2009.

- Reformer tar dessverre litt tid, sier Bakke.

Hun tror videre at Paralympics og den positive mediedekningen dette arrangementet allerede får i kinesisk presse også vil påvirke folks holdninger i Kina i positiv retning.