Bare et mindretall eldre i Sverige har ingen barnebarn, viser en ny studie
(Foto: Shutterstock/NTB)
Hvor mange slektninger har folk flest?
Det var svenske forskere nysgjerrig på. Nå har de kartlagt det, og finner flere ting som overrasker dem.
Familien vår er en viktig del av livene for mange av oss.
Om vi opplever store hendelser eller kriser i livet, er det ofte dem vi tyr til for å få støtte og omsorg.
Når vi skal feire høytider og store begivenheter, er det oftest dem vi inviterer på middag og fest.
Likevel har samfunnsvitere i vår tid vært ganske uinteressert i slektskap utenfor kjernefamilien. Forskningen har i de senere årene heller understreket hvor frikoblet vi i vår del av verden er fra familiene våre.
Det mener de svenske samfunnsforskerne som står bak en ny studie om slektskap.
De hevder at de som første forskergruppe noensinne har kartlagt hvor mange slektninger en hel befolkning har.
Åtte søskenbarn i gjennomsnitt
Ved hjelp av registerdata har forskere ved Stockholms universitet sett på alle personer født i Sverige og som bodde i landet i 2018.
Registerdata er detaljerte opplysninger om en hel befolkning som er samlet inn av myndighetene.
Forskerne bak den nye studien har brukt denne informasjonen til å regne ut hvor mye slekt folk har.
Som slektninger regnes foreldre og besteforeldre, barn, barnebarn, nieser og nevøer, søsken, halvsøsken, tante, onkler og søskenbarn.
30-40-åringene har flest slektninger i live, i gjennomsnitt 20 slektninger.
Yngre personer har færre, i gjennomsnitt 15 slektninger.
Og 70-åringene har gjennomsnittlig ti slektninger som lever.
Stor variasjon
Dette er gjennomsnittet i hele befolkningen.
Men gjennomsnittstallet er egentlig ikke så interessant, mener forskerne. Variasjonen mellom hvor mange nære slektninger folk har, er nemlig veldig stor.
Det forteller hovedforsker Martin Kolk i en artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.
– Den store variasjonen forundret meg, sier Kolk i intervjuet. Midt i livet har en del personer bare noe få slektninger mens andre kan ha 50, 60 og 70.
For eksempel har en femtedel av de eldre svenske mennene ingen barnebarn mens femtedel har seks eller flere. Mønsteret er nokså likt for kvinner.
Det er svært uvanlig å ikke ha noen slektninger i live overhodet. Det er kun noen få svært gamle mennesker som er i denne situasjonen, finner forskerne.
Antall søskenbarn varierer sterkt. I gjennomsnitt har svenskene åtte søskenbarn når de befinner seg midt i livet.
Over tid ser forskerne at flere og flere får halvsøsken, viser studien.
Inntekt og utdanning betyr ikke noe
Forskerne har også sett på sammenhengen mellom antall slektninger og folks sosioøkonomiske bakgrunn.
– Vi ser ingen store forskjeller mellom personer med ulik utdanningsbakgrunn og inntektsnivå. Det ble jeg også litt overrasket over, sier Kolk til Forskning & Framsteg.
I en annen studie har den norske demografen Vegard Fykse Skirbekk samarbeidet med Martin Kolk om en studie basert på data helt fra 1800-tallet.
Der fant de at det var flere både blant de med lavest og høyest sosial status i samfunnet som ikke fikk barn. De midt imellom fikk flest barn og etterkommere.
Nyttig informasjon
Skirbekk har lest denne nye studien fra kollegene i Sverige og synes den er interessant.
– Informasjonen vi får om endringer i familiekonstellasjoner, barnetall, ekteskapsstabilitet og andre forhold, er nyttig. Dette er blant annet viktig informasjon både av sosiale, økonomiske og helsemessige grunner, mener Skirbekk.
Svakheten er at slike studier ikke gir informasjon om forholdet mellom familiemedlemmer. For eksempel hvordan kvalitet på relasjonen er, i dette tilfellet, skriver han i en e-post til forskning.no.
Slekt er viktig når vi blir eldre
Forskernes funn gjelder bare for Sverige. Men de mener at de kan overføres til andre land som ligner.
I Norge, som i Sverige, blir befolkningen eldre og eldre. Eldreomsorgen sliter stadig mer med å rekruttere og beholde personell. Det vil kunne føre til at helse- og omsorgstjenestene til eldre blir dårligere. Dermed vil presset på familiene øke.
Statistisk sentralbyrå har gjort beregninger som viser at rundt 40 prosent av eldreomsorgen i Norge blir utført av pårørende i dag.
Forskere mener at vi allerede nå må planlegge for å involvere pårørende og frivillige i større grad. Dette skrev forskning.no om i 2018.
De svenske forskerne mener blant annet at det ut fra slike hensyn er interessant for samfunnet å vite hvor mange slektninger som er der for å stille opp.
Kilde:
Martin Kolk m.fl: The Swedish Kinship Universe: A Demographic Account of the Number of Children, Parents, Siblings, Grandchildren, Grandparents, Aunts/Uncles, Nieces/Nephews, and Cousins Using National Population Demography, oktober 2023.
