Svekket syn er en risikofaktor for utvikling av demens og bør bli viktigere i forebyggende arbeid, mener forskerne bak en ny studie.(Foto: fast-stock / Shutterstock / NTB)
Synsproblemer knyttes til nesten 20 prosent av verdens demenstilfeller i ny studie
1 av 5 demenstilfeller kunne vært unngått med mer fokus på å forebygge synstap, skriver forskerne.
En av tingene du selv kan gjøre for å unngå eller utsette å
få demens, er å begynne med høreapparat i tide.
I en
norsk studie fra i fjor konkluderte forskerne med at de som hadde svekket hørsel, hadde 36
prosent større risiko for å få demens.
I en mye omtalt rapport
publisert i The Lancet var hørselstap den faktoren som slo ut sterkest med
hensyn til å utvikle demens.
Nå setter forskere bak en ny studie fra USA fokus på en av de andre
sansene våre.
Opp mot 19 prosent av alle tilfeller av demens hos eldre
mennesker kan skyldes synsproblemer, ifølge forskerne.
En betydelig risikofaktor
Studien omfatter nesten 2.800 amerikanere som alle var over
71 år gamle da synet deres ble testet.
Tre mål på synsforstyrrelser ble undersøkt:
synsskarphet på nært hold
synsskarphet på avstand
kontrastfølsomhet – evne til å se forskjeller i
lys og farger, så du kan skille ting fra hverandre, skille et objekt fra bakgrunnen.
Alle tre kunne knyttes til forekomst av demens.
Et populært mål i demensforskning er å finne ut av hvor
mange tilfeller som kunne vært unngått hvis en gitt risikofaktor fjernes.
Det er dette de amerikanske forskerne har regnet på.
Svekket synsskarphet på avstand var knyttet til 5 prosent av demenstilfellene.
Svekket synsskarphet på nært hold var knyttet til 10 prosent
av demenstilfellene.
Den største risikofaktoren viste seg å være svekket
kontrastfølsomhet, som forskerne koblet til 15 prosent av demenstilfellene.
Overordnet kommer forskerne frem til at 19 prosent av demenstilfellene
kunne kobles til svekket syn.
En undervurdert faktor
I den tidligere nevnte samlestudien i The Lancet der forskerne konkluderte med at hørselstap er en stor risikofaktor for demens, ble bare 2 prosent av demenstilfellene knyttet til synstap.
Forskerne bak den nye studien skriver at andre studier på
synsforstyrrelser og demens ofte bare har sett på svekket synsskarphet på
avstand – altså den tilstanden som også hos dem økte risikoen hos bare 5 prosent av studiedeltakerne.
Annonse
De peker på at eldre ofte rammes av flere synsforstyrrelser,
og at tidligere studier derfor kan ha undervurdert hvor viktig denne faktoren
er.
90 prosent av synsforstyrrelsene kunne vært kurert, påpeker
forskerne. Dette bør på agendaen blant dem som jobber med forebygging av
demens, skriver de.
Utvikling over tid
Forsker Geir Selbæk var
med og laget The Lancet-rapporten.
Han er professor i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt
senter for aldring og helse.
Han sier at Lancet-kommisjonen samlet informasjon fra mange forskjellige
studier som fulgte folk over tid. Synstap måles flere år før man får demens,
påpeker Selbæk.
– Denne nye studien bygger på et relativt lite
materiale der synstap og demensrisiko er målt på samme tidspunkt. Det er korrigert
for relativt få andre risikofaktorer, og alle deltakerne er 71 år eller eldre,
sier Selbæk.
Den amerikanske studien er en såkalt tverrsnittsstudie – den
gir altså et øyeblikksbilde, i motsetning til studier som kan si noe om
utvikling over tid.
– Synsundersøkelsen de har gjennomført er svært
grundig og gir muligheter for å studere forskjellige aspekter av nedsatt syn.
Det er ikke gjort i mange studier tidligere, sier Selbæk.
– Men denne typen studie er mindre egnet til å si
noe om hvor mange demenstilfeller som kunne vært unngått hvis risikofaktoren,
altså nedsatt syn, var fjernet, sier han.
Professor Geir Selbæk var med og laget Lancet-rapporten om demens, som finner at nesten halvparten av verdens demenstilfeller kan forebygges med 14 grep - deriblant bruk av høreapparat.(Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse)
Mindre stimulering og sanseinntrykk
Sammenhengen mellom hørselstap og demens har vært klarere
enn for nedsatt syn og demens, forteller Selbæk.
Annonse
Men de siste årene har det kommet flere studier på syn og
demens som peker i samme retning.
– Nå kan vi med stor grad av sikkerhet si at
nedsatt syn også er en viktig risikofaktor for demens, sier professoren.
Årsakene til at nedsatt syn kan føre til demens ligner på
det vi vet om hørselstap og demens.
– Det kan føre til mindre stimulering av hjernen
på grunn av mindre sanseinntrykk. Det kan også føre til sosial isolasjon,
ensomhet og depresjon – som alle er risikofaktorer for demens i seg selv.
Bruk briller
– De aller fleste typer nedsatt syn kan
korrigeres, så dette er viktig, sier Selbæk.
I Norge har vi stort sett gode rutiner for å oppdage nedsatt
syn, tror han.
– De aller fleste har råd til å korrigere synet
selv om det koster mye mer enn å skaffe seg høreapparat, som staten sponser
nesten fullstendig.
Men han tror det er forbedringspotensial også i Norge.
– I den eldre befolkningen tror jeg vi har mye å
hente her. Altfor ofte får eldre, særlig på institusjoner, dårlig tilpassede
briller. Eller man husker ikke å pusse brillene eller passe på at de er på.
