- Vi forstår dette som at NKVTS i realiteten blir nedlagt, skriver forskerne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
- Vi forstår dette som at NKVTS i realiteten blir nedlagt, skriver forskerne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Å innlemme NKVTS i Folkehelseinstituttet er en nedprioritering av vold- og traumefeltet

DEBATT: Som forskere har vi et ansvar for å fortsette å lytte til rammede, videreutvikle kunnskapen, og styrke internasjonale nettverk slik at vi kan bidra når katastrofen rammer.

Published

Regjeringen skal før jul ta stilling til ny eier for Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at NKVTS innlemmes i Folkehelseinstituttet.

Hvis det blir utfallet er det fare for at et robust, tverrfaglig forskningsmiljø, med solid forankring nasjonalt og internasjonalt splittes og forvitrer. Vi forstår dette som at NKVTS i realiteten blir nedlagt. En slik nedprioritering av volds- og traumefeltet kan få betydning for hvordan vi kan hjelpe.

Å lytte til stemmene fra dem som er utsatt for vold og traumatiske hendelser er en aktiv handling – noe vi må bestemme oss for å gjøre, og å satse på. For å forstå må vi fokusere på helheten.

I Norge har vi NKVTS, et robust tverrfaglig forskningsmiljø som leverer kunnskap om vold, overgrep og traumer nasjonalt og internasjonalt. Nå er helhetsperspektivet truet.

Har bidratt til oppfølging etter to store kriser

To store katastrofer har rammet Norge siden vi ble opprettet, tsunamien i 2004 og terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya i 2011. NKVTS har kunnet bidra i oppfølgingen av de berørte fordi vi har samlet kunnskap gjennom forskning i forkant av katastrofene. Vi har også lent oss på et uvurderlig internasjonalt nettverk av kolleger. Når katastrofene rammet fikk vi bistand fra verdensledende eksperter og miljøer.

Vi har lært mye gjennom samarbeid med internasjonale partnere. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss ved å lytte til utsatte for vold i nære relasjoner og til støttegruppene og overlevende etter katastrofer, har relevans langt ut over Norges grenser. I dag ser andre land til Norge og NKVTS når de skal bygge traumekompetanse, for eksempel et nytt senter som er i ferd med å bli etablert i Frankrike.

Vi må se sammenhengene

De aller fleste opplever noen traumatisk hendelser i løpet av livet. Det kan dreie seg om en naturkatastrofe, alvorlig ulykke eller sykdom, plutselig, uventet tap av nære og kjære, fysisk vold, mobbing eller et seksuelt overgrep. De fleste av oss kommer relativt raskt tilbake til hverdagen.

Men noen ganger er opplevelsene så grufulle, så mange, reaksjonene så kraftige, eller tilgangen til støtte og hjelp så liten at vi går ned for telling, og blir syke. Om vi blir syke minsker ofte kapasiteten til å fortelle om hva som har skjedd, be om hjelp, gi og ta imot omsorg.

Noen havner i en runddans i helsesystemet på evig let etter årsak til plagene uten at noen spør dem om hva de har opplevd.

Andre selvmedisinerer med piller eller rus, blir aggressive, trekker seg unna sosiale sammenhenger, eller faller ut av skole og arbeidsliv. I familier tar ofte barna stilltiende store deler av støyten. Tegnene på at krisen har inntruffet er ofte diffuse.

Det betyr at dersom vi ikke er spesielt oppmerksomme på at slike hendelser ofte er medvirkende årsak til plager og vanskeligheter hos barn og voksne, så kommer vi ikke til å se det. Og om vi ikke ser sammenhengene er vi dårligere rustet til å hjelpe rammede og forebygge på individ- og samfunnsnivå.

Vold- og traumefeltet må være samlet og tverrfaglig

Volden favner vidt. Vi som jobber med å frembringe kunnskap om den må favne like vidt. På NKVTS er vi leger, psykologer, statsvitere, antropologer, pedagoger, sosiologer, kriminologer og sosialarbeidere. Forskningen vår handler om forekomst, konsekvenser for helse, skole- og arbeidsliv, behandling av posttraumatisk stress, hjelp og støtte på krisesenter og barnevern, rettslig behandling og mye mer.

Vi ser vold, overgrep og andre traumatiske hendelser fra ulike perspektiver. Dette tror vi er avgjørende for å forstå fenomenet. Fra et faglig ståsted er det derfor viktig at vold- og traumefeltet er samlet og tverrfaglig.

Som forskere har vi et ansvar for å fortsette å lytte til rammede, videreutvikle kunnskapen, og styrke internasjonale nettverk slik at vi kan bidra når katastrofen rammer. Slike relasjoner og kunnskap er ferskvare.

Vi må jobbe for å opprettholde og videreutvikle dem. Det gjøres best i et uavhengig forskningsmiljø med en bred tverrfaglig tilnærming.En innlemmelse i Folkehelseinstituttet betyr i våre øyne å bygge ned et slikt miljø.