NKVTS forsker blant annet på overgrep, vold og traumer hos barn og voksne (Foto: TORWAISTUDIO / Shutterstock / NTB scanpix).

Bekymret for fremtiden til norsk forskning på vold og traumer

Om kort tid skal regjeringen ta stilling til om Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal innlemmes i Folkehelseinstituttet. – Vi er redde våre temaer vil forsvinne i det brede mandatet folkehelse, sier direktør for NKVTS, Inger Elise Birkeland.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) forsker på blant annet vold og overgrep, terror, katastrofer og flyktningers psykiske helse. Senteret jobber også for å spre kunnskap om disse temaene til fagfeltet, beslutningstakere og allmennheten. Nå skal senteret skifte eier, og regjeringen skal snart bestemme om NKVTS skal innlemmes i Folkehelseinstituttet.

Det mener styret, ledelsen og de ansatte ved senteret at er en dårlig idé.

- I realiteten betyr det nedleggelse, mener direktør for NKVTS, Inger Elise Birkeland.

Inger Elise Birkeland, direktør for NKVTS (Foto: NKVTS)

I en kronikk i Dagbladet, undertegnet av forskningslederne og direktøren, uttrykker de bekymring for fremtidens volds- og traumeforskning dersom senteret innlemmes i Folkehelseinstituttet.

Inger Elise Birkeland, tror at dette kan føre til en fragmentering av forskningen på vold og traumer. Hun sier at Folkehelseinstituttet har mange andre oppgaver, og at det lett kan føre til at deres forskning forsvinner i mengden av andre prioriteringer som kreft, hjertehelse og ernæring.

- Folkehelseinstituttet har et bredt mandat og driver med forskning på høyt nivå, men de er også en organisasjon med tunge forvaltningsoppgaver. Vi er redde for at våre temaer som er såpass spisse vil forsvinne i det brede mandatet folkehelse, sier Birkeland til forskning.no.

- Ikke bare helseforskning

NKVTS ble opprettet i 2004 for å samle kunnskapen om vold og traumer.

- Da gjorde Norge et strategisk organisatorisk grep. Tidligere var kunnskapen spredt rundt i små og sårbare institusjoner, sier Birkeland.

Hun trekker frem at et av kjennetegnene ved senteret er en tverrfaglig tilnærming som omfatter medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold.

- Denne måten å samarbeide på viser hvordan det påvirker alt fra jobb, skole, sosiale relasjoner og livskvalitet. Det er derfor ikke alle som føler seg komfortable med å skulle flyttes inn i en organisasjon med sterk forankring i helse. Vi merker allerede nå at våre samfunnsforskere er veldig usikre på om de vil være med over.

Grunnen til at NKVTS må skifte eier er fordi Universitet i Oslo har vedtatt å legge ned selskapet Unirand som NKVTS er datterselskap av.

Selskaper eller organisasjoner i «randsonen» til universiteter, er virksomheter som ikke fullt ut hører med til universitetets kjerneoppgaver, men som universitetet samarbeider med eller eier.

De to andre datterselskapene til Unirand skal flyttes til en liknende organisasjon, NORCE, som eies av Universitet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Birkeland mener dette hadde vært en mye bedre løsning også for NKVTS.

- En tilknytning til universitets- og høyskolesektoren passer oss fint. Vi mener det er viktig å være uavhengige og ikke en del av forvaltningen selv, altså ha en armlengdes avstand til de som bestiller forskningen vår.

Tidligere senter misfornøyd

I 2016 ble Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) lagt under Folkehelseinstituttet. Dette har enkelte av SIRUS-forskerne uttrykt misnøye med. I en kronikk publisert i Popnad i mai, forteller rusmiddelforsker Hilde Pape om sin opplevelse med flyttingen. Hun skriver at bånd og strukturer ble oppløst og at det var uvant å forholde seg til det hun kaller «et stort og uoversiktlig byråkrati».

«Den samfunnsvitenskapelige rusmiddelforskningen er usynliggjort, og stillheten har senket seg», skrev Pape. «SIRUS-miljøet har tapt mye på å bli innlemmet i FHI».

forskning.no skrev i fjor om en konflikt mellom tidligere SIRUS-forskere og Folkehelseinstituttet som handlet om hvorvidt en forskningsinstitusjon også bør gi råd.

Erfaringene til enkelte tidligere SIRUS-forskere skremmer de ansatte i NKVTS, de er redde for at forskning på vold og traumefeltet vil bli mindre synlig og mer fragmentert.

- Vold og traumer er et spisst tema faglig sett, men det er et omfattende problem i befolkningen og som krever en tverrfaglig tilnærming for å utvikle ny kunnskap og gode løsninger. Mange utsettes dessverre for vold og overgrep og andre traumatiserende hendelser. Hvis vi skal få fart på forebygging og hvordan vi skal bistå de som opplever det best mulig, så må vi ha fokus på dette over tid, sier Birkeland.

Støtter NKVTS

Utredningen om hvem som skal bli ny eier av senteret er gjort av Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke å kommentere utredningen eller eierskiftet før regjeringen har tatt stilling til saken.

Alternativ til Vold er et behandlings- og kompetansesenter på vold med vekt på vold i nære relasjoner. De støtter NKVTS sitt syn ut ifra det som er kommet frem.

- Ut ifra beskrivelsen i kronikken i Dagbladet så er vi også bekymret for implikasjonene av at NKVTS blir lagt under Folkehelseinstituttet, sier direktør og psykologispesialist Marius Råkil til forskning.no.

Powered by Labrador CMS