Politietaten er svært motstandsdyktig mot forandringer, ifølge forsker Rune Glomseth ved Politihøgskolen.

Men da etterforskerne forsvant til hjemmekontor, måtte lederne tenke nytt. Pandemien tvang frem nye måter å lede politiet på.

Glomseth har intervjuet over femti politimestere, andre ledere og mellomledere i politiet om hvordan koronaepidemien preget etaten.

«Over natten skulle våre ansatte håndheve forskrifter som uker tidligere hadde vært helt utenkelig», sa en av lederne til forskeren.

Balansegang mellom håndheving og tillit

Politiet skulle håndheve en til dels svært inngripende smittevernlov, mens de selv risikerte å bli smittet og få stort sykefravær.

Samtidig måtte de løse ordinære politioppgaver som før.

Risikoledelse, beskrev en politileder dette som.

– Dette førte til et veldig krysspress, hvor krav om hjemmekontor krasjet med å levere nødvendig beredskap, sier Glomseth til forskning.no.

Etaten var dårlig rustet for en slik pandemi. Men det gikk fra kaos til kontroll.

– Mitt inntrykk er at ledelsen kom styrket ut av det, sier politiforskeren.

Mer tillitsbasert ledelse

Mange ledere fikk et mer nyansert syn på hvordan de best kan lede.

– Det gikk fra kaos til kontroll, til en mer tillitsbasert form for ledelse, sier Glomseth.

Erfaringene med hjemmekontor og tillitsbasert ledelse har overføringsverdi for andre deler av offentlig sektor og for bransjer i privat sektor, mener Rune Glomseth.

For i mange etater og bransjer har synet på ledelse endret seg.

87 prosent av de spurte i en internasjonal undersøkelse svarte at pandemien påvirket jobbene deres kraftig. De nye måtene vi har jobbet og samarbeidet på i pandemien, vil føre til nye krav til ledere og ledelse, uttaler professor Jan I. Haaland, i en artikkel fra Norges Handelshøyskole publisert på forskning.no.

Manglet smittevernutstyr

Lederne i politiet fikk en rekke utfordringer da pandemien slo inn. I likhet med sykehusene, manglet etaten smittevernutstyr.

Noen ledere fortalte også om vansker med å få alle politibetjentene til å etterleve smitteverntiltak i starten.

I tillegg til faktisk sykefravær var det også stor usikkerhet rundt fremtidig sykefravær som følge av koronasmitte.

– Dette gjorde det vanskelig å planlegge vaktlister og kontinuitet i bemanningen, sier Glomseth.

Samtidig måtte lederne forsikre ansatte og befolkningen om at de hadde kontroll, og at beredskapen var tilfredsstillende.

«Hovedutfordringen for politiledere i den innledende fasen mener jeg var å skape mest mulig ro og trygghet internt og eksternt i en situasjon med mye usikkerhet,» sa en erfaren politileder til forskeren.

– Ledelsen av etaten ble ad hoc-preget, før de gradvis fikk mer kontroll. De fant en balanse der de tok vare på de ansatte og løste arbeidsoppgavene på nye måter, sier Glomseth.

Måtte håndheve restriksjoner

For selv om fylleslagsmål gikk ned som følge av stengte restauranter og barer, oppsto andre former for kriminalitet, ikke minst på nett.

Det var forventet at politiet håndhevet restriksjoner mot at mange var samlet på ett sted, og de skulle bøtelegge personer som brøt dem.

– Hvis ikke kunne effekten være at folk ga blaffen i å etterleve påbudene, sier Glomseth.

Politiledelsen måtte også finne balansen mellom å håndheve koronareglene og beholde tillit i befolkningen.

– Lederne var bevisste på dette dilemmaet, og var redde for å gå for hardt ut mot befolkningen, sier Glomseth.

Mangel på datautstyr

Etterforskere i politiet måtte også på hjemmekontor. Det krevde datautstyr og tilgang til politiets datasystemer hjemmefra, som i utgangspunktet er lukket.

Og ikke minst krevdes økte ressurser på IT-support.

Møter og det aller meste av ledelse måtte tas digitalt. Dette ble en barriere for faglig diskusjon og meningsutveksling.

– Den daglige samhandlingen mellom ansatte og ledere forsvant, noe mange politiledere opplevde som et stort tap, sier Glomseth.

«Fravær av fysiske samhandlingsarenaer preget oss. Pandemien har vært en barriere for meningsutveksling og faglig diskusjon,» uttalte en toppleder.

Den daglige ledelsen måtte utøves digitalt, via telefon og e-post. Samtidig økte behovet for informasjon, både fra ansatte og befolkningen.

– Det aller vanskeligste var at lederne ble forhindret fra å se de ansatte i øynene og gi dem ryggdekning, forteller Glomseth.

Samme leder påpekte også at avstanden til fagforeningene i politiet økte betraktelig, fordi de mistet de fysiske, uformelle møtene.

• Les også: Politiledere mangler systematiske planer for å øke kompetansen, ifølge ny forskning

En flom av informasjon

En annen belastning var den stadige flommen av informasjon om nye vedtak om forbud og restriksjoner i smittevernloven.

– Det kom et nytt og til dels svært inngripende lovverk som politiet måtte håndheve, sier Glomseth.

Det var en utfordring å håndtere den store mengden av hurtige skifter i detaljer i regelverket.

«Pandemien skapte betydelig ekstraarbeid som kom i tillegg til det ordinære politiarbeidet», sa en av lederne som ble intervjuet.

De hyppige endringene krevde at politilederne kontinuerlig måtte holde seg orientert, og sørge for å oppdatere intern informasjon.

– Dette førte til et betraktelig ekstraarbeid for lederne i etaten, sier forskeren.

• Les også: Nærpoliti­reformen ga et mer sentralisert politi

Mer effektive møter

Selv om pandemien ga politilederne en rekke nye utfordringer og betraktelig ekstraarbeid, klarte de etter hvert å tilpasse ledelsen til de nye rammevilkårene.

Et grep de gjorde etter hvert, var å ha mer kontakt og samarbeid med kommune-ledelsen.

– I tillegg satte de stab, inspirert av Forsvaret i krisesituasjoner, sier Glomseth.

Tidspresset førte til en bedre møtestruktur. Møtene ble mer poengterte og effektive.

– Bare det nødvendigste ble sagt, noe som førte til mer komprimerte møter enn før.

Politiets erfaringer stemmer godt overens med andre undersøkelser.

Førsteamanuensis Donatella De Paoli på Handelshøyskolen BI skriver i BI Business Review at også andre ledere opplevde digitale møter som effektive, særlig de som utnyttet teknologi og digitale plattformer på en kreativ måte.

Produktiviteten økte

Selv om mange ledere fryktet at hjemmekontor ville gå ut over produktiviteten, fikk de etter hvert et nytt syn på sine ansatte.

– De erfarte at de ansatte har en sterk evne til å ta selvledelse. Etterforskerne ble ikke mindre produktive, tvert imot gikk produktiviteten opp, sier Glomseth.

Han tror den faglige stoltheten til de ansatte er forklaringen.

– Faglige diskusjoner som de tidligere tok på kontoret, løste seg ved å ta en telefon eller finne chattekanaler å utveksle informasjon på, sier han.

Tillit og delegering

Noe godt som kan komme ut av pandemien, er at mange ledere i politiet har erfart at en annen form for ledelse fungerte meget godt, mener forskeren.

For å få utført tjenestene, måtte lederne slippe opp på kontrollen, fant mange av dem ut etter hvert.

– De har skjønt at mer tillit og delegering er et gode, sier Glomseth.

– De erfarte at ansatte både kan og vil, og at fleksibiliteten gjør at mange yter mer enn før, forteller han. Dette kalles på fagspråket intensjonsbasert ledelse.

Det stemmer med De Paolis beskrivelse av ledere som fikk opptur i pandemien. De ga mer frihet og mer ansvar til medarbeiderne sine. De hadde målet og prestasjonene i fokus, skriver hun i BI Business Review.

Førte til effektivisering

Det kan se ut som om pandemien førte til en effektivisering av ledelsesprosessene i politiet. I tillegg erfarte politilederne at det interne samholdet i politiet ble styrket.

– Politilederne evnet å lede under krise, sier Glomseth.

Dette er en foreløpig studie, og han presiserer at forholdene kan ha endret seg. Han håper å kunne følge opp med å intervjue flere politiledere om temaet.

Studien vil bli publisert som et bok-kapittel i en engelsk antologi, som kommer til høsten.

Referanse:

Norsk tittel på kapittelet: «Politiledelse i onde tider. Hvordan norske politiledere har erfart og respondert på Covid-19-pandemien» av Runar Glomseth

Skal publiseres i Stephen Brooks (red.): «The international Research Handbook on Leading in the Public Interest: Re-imagining Public Leadership in a post-pandemic paradigm? Edward Elgar Publishing.