Hvor godt skodd er politiet til å møte moderne former for kriminalitet samtidig som de skal forebygge og oppklare tradisjonelle lovbrudd?
Hvor godt skodd er politiet til å møte moderne former for kriminalitet samtidig som de skal forebygge og oppklare tradisjonelle lovbrudd?

Politiledere mangler systematiske planer for å øke kompetansen, ifølge ny forskning

Gjengkriminalitet, digital svindel og lovbrudd på tvers av landegrenser øker. Men politiet mangler systemer for å øke kompetansen i etaten, ifølge politiets toppledere.

Publisert

Tradisjonelle lovbrudd synker i Norge, mens nye former for kriminalitet øker.

Organisert kriminalitet, som omreisende tyveriraid og menneskehandel over landegrenser, er blitt mer utbredt. Og lovbruddene utføres i større grad digitalt, som ID-tyveri, økonomisk svindel over internett og datainnbrudd i bedrifter.

Nigeriabrev er erstattet av eposter, hvor mottakeren er den «heldige arvingen» til en stor formue. Haken er bare at man må betale noen tusenlapper for å få pengene overført...

- Man kan si at det er en utvikling fra lokale til digitale røvere, sier førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen i Oslo.

Det samme skjer i flere europeiske land.

Digital svindel og organisert kriminalitet vil øke

Denne trenden kommer bare til å bli sterkere i tiden fremover, mener toppledere i den norske politietaten.

Men hvor godt skodd er politiet til å møte moderne former for kriminalitet samtidig som de skal forebygge og oppklare tradisjonelle lovbrudd?

Ikke gode nok, innrømmer toppledere i det norske politiet og påtalemyndigheten.

Politiet mangler planer og organisering av systematisk kompetanseøkning og læring. Topplederne i politiet innrømmer at de har for lite organisering og fokus på dette.

Det er et av hovedfunnene i en ny rapport som førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen har utgitt. Han forsker på organisasjon og ledelse.

- Jeg ville spørre lederne direkte om utviklingstrekk i etaten, fremtidige utfordringer, endringer i ledelse og ledelsesprosesser og eventuelle barrierer for utvikling, sier Glomseth til forskning.no.

Politidirektører og politimestere

Glomseth har intervjuet 16 toppledere i politiet og påtalemyndigheten om hva omorganiseringen etter Politireformen har ført til.

- Toppledere i politi og påtalemyndighet har ikke hatt tilstrekkelig fokus på systematisk kompetanseøkning for politietaten, sier Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Pålitihøgskolen.
- Toppledere i politi og påtalemyndighet har ikke hatt tilstrekkelig fokus på systematisk kompetanseøkning for politietaten, sier Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Pålitihøgskolen.

Tidligere politidirektør Odd Reidar Humlegård, nåværende politidirektør Benedicte Bjørnland og tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch er med i studien. Riksadvokaten har overordnet ansvar for all straffesaksbehandling i politiet, og egen påtalemyndighet.

Fire ledere i særorgan som Økokrim, Kripos og PST er også med.

Det er også åtte politimestere, som er toppledere for førstelinjen i sine politidistrikt. Antall politidistrikt ble redusert fra 27 til 12 som følge av Politireformen.

Topplederne fikk svare fritt om utviklingstrekk i etaten, lederrollen og fremtidige utfordringer. Glomseths studie «Toppledere og toppledelse i politi og påtalemyndighet» er basert på analyser av svarene som gikk igjen.

Bedre rustet, men utfordringer øker

De siste årene har politiet fått mer ressurser. De har tatt i bruk mer moderne, teknologisk utstyr og operasjonssentralene er styrket. Ny avhørsmetode er innført og mobilt innsatskonsept (MIK) er innført i Oslo politidistrikt.

Beredskapen og etterretningen er styrket, og de har fått nye helikoptere. Spesialisert etterforskning har blitt styrket, noe som var ett av formålene med Politireformen.

Politiutdanningen har bedre kvalitet etter omleggingen til treårig Politihøgskole med mulighet til å ta master. Etaten er blitt mer profesjonell og rettssikkerheten er blitt bedre, slo topplederne fast.

Politiet har fått mer fokus på resultater. Mangfoldet og kjønnsbalansen er også bedre.

Men til tross for alt dette positive, er jobben blitt mer krevende. Nye former for kriminalitet gir politietaten betydelige utfordringer.

Det er for eksempel krevende og komplisert å etterforske digital, økonomisk svindel som foregår på tvers av landegrenser. Det krever mye ressurser i form av kompetanse, utstyr og mannskaper.

Krevende balansegang

Arbeidet med å forebygge og oppklare lovbrudd er mer komplekst enn før, oppgir topplederne.

Dette skyldes samfunnsutviklingen de siste årene. Globalisering, digitalisering, migrasjon, kulturelle og religiøse utviklingstrender og styrking av individuelle rettigheter, gjør oppdrag mer krevende.

Moderne teknologi har gitt politiet verktøy for å forebygge kriminalitet og identifisere bedragere. Men det er også et nyttig redskap for kriminelle gjerningsmenn til å svindle til seg penger og forårsake andre skadeverk.

Topplederne synes også det er krevende å balansere borgernes og politikernes forventninger og ivareta medienes behov for informasjon.

Målet er at politiet skal utføre jobben innenfor regelverket og ha befolkningens tillit.

Mangler planer for kompetanseøkning

Operativ trening som skytetrening og annen fysisk trening er blitt mer systematisk.

- Den operative utdanningen, som skytetrening og annen fysisk trening har blitt grundig og omfattende, og har et høyt nivå, forklarer Rune Glomseth som selv har gått politiskolen og jobbet i politiet før han ble forsker på organisasjon og ledelse.

Men mange toppledere i politietaten innrømmer at det skorter på annen kompetanseutvikling.

Lederne påpekte riktignok noen lyspunkter. Politiets nasjonale nettsted for kompetansedeling, KO:DE, ble pekt på som et fremskritt.

Også såkalte tilbakemeldingsmøter som praktiseres systematisk, fikk ros. Der gir man tilbakemelding på det politifaglige og påtalemessige arbeidet i utvalgte saker. Denne metoden gir god læring og erfaringsutveksling.

Men bortsett fra disse eksemplene, er det mangel på systematikk og planer for kompetanseutvikling og læring. Lederne gir ikke dette nødvendig prioritet.

- Dette gjelder planer, prosesser og systemer på alle organisasjonsnivåer. Det vil si hele politiet fra Politidirektoratet til hvert politidistrikt og særorgan og ned til hver avdeling og seksjon, forklarer Glomseth.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch er en av dem som oppgir at det ikke har vært tilstrekkelig fokus på systematisk og strategisk læring og kompetanseutvikling i politiet og påtalemyndigheten.

Mangel på tid på grunn av politireformen

Topplederne ble spurt hvilke andre barrierer det er som hindrer kompetanseøkning.

Mange pekte på at politiet har oppdrag og oppgaver hele tiden. Døgnkontinuerlig tjeneste og turnusordning gjør det vanskelig å samle alle medarbeidere til ny læring.

En toppleder sa det slik: Politireformen og alt det den medfører, er en barriere for læring og utvikling. Drift og reform er stress og en barriere.

Noen mente dessuten at politiet mangler kultur for organisasjonslæring.

Politifolks mangel på ydmykhet kombinert med for høy selvtillit, er en barriere for læring og utvikling, mente et par av topplederne. Politiet må bli flinkere til å utvikle politifolk som er bevisste på, og ønsker, livslang læring.

En annen toppleder mente at politietaten er for dårlige på karriereplanlegging. Her har etaten mye å lære for eksempel av Forsvaret.

En annen mente derimot at militant lederstil kan være et problem.

Politiet har i mange år vært preget av ledere med befalsutdanning. Mange viser en slags militant management-tilnærming, og ikke ledelse. En slik lederstil fungerer ikke med kunnskapsmedarbeidere, sier denne lederen.

Flere toppledere pekte på at læring og utvikling ikke blir fulgt opp av ledere på alle nivåer.

Instrukser for mye annet

Mangelen på systematiske planer for utvikling kan virke paradoksal, siden det er instrukser for det meste annet i politiinstruksen, som bruk av våpen, hvordan man skal pågripe, for å nevne noe.

- Siden de du har intervjuet er toppledere kan de ikke skylde på andre, de har jo selv ansvar for dette?

- Det kan du si. Men de forklarer det svake fokuset med tidspress, at den daglige driften tar all tiden de har, sier Glomseth til forskning.no.

- Topplederne oppgir også at strategisk kompetanseøkning har lav prioritet, sier forskeren.

En toppleder tror det er for svak sentral styring på dette feltet, og mener en strategisk plan bør være både nasjonal og lokal.

Et par av topplederne mente at lederne i politiet mangler kompetanse på hvordan de skal arbeide med kontinuerlig læring og utvikling.

- Vi er nok ikke flinke til å prioritere, legge til rette for, og systematisere organisasjonslæring. Vi har ikke nok kunnskap på dette feltet, og det gis ikke nok prioritet, sa en av topplederne i klarspråk.

- Vi er for svake på ledersiden, innrømmet en av dem.

Kan ha overføringsverdi til andre bransjer

Glomseth presenterer anonymiserte svar i rapporten, men sier at besvarelsene var ganske like.

Han understreker at han ikke kan svare på om det er slik i alle politidistriktene, fordi han bare har intervjuet åtte av 12 politimestere.

Selv om studien dreier seg om to offentlige etater, mener Rune Glomseth at resultatene også kan ha overføringsverdi for ledere generelt.

- Kompetanse og læring er viktige faktorer i enhver organisasjon. Det er åpenbart viktig i kunnskapsorganisasjoner, sier Glomseth.

Studien skal etter planen inngå i en fagbok om toppledere og toppledelse i politi og påtalemyndighet.

Referanse:

Rune Glomseth: Toppledere og toppledelse i politi og påtalemyndighet. Sammendrag. Rapport fra Politihøgskolen, 2020.

Magne Aarset, Rune Glomseth: Police Leadership During Challenging Times. Sammendrag. Policing and Minority Communities. 2019. Springer International Publishing.