Politireformen av 2016, som ble presentert som en nærpolitireform, medførte store endringer i politietaten. Antall politidistrikt ble mer enn halvert.

De tidligere 27 politidistriktene ble slått sammen til 12 distrikter fra 1. januar 2016.

En rekke lensmannskontorer innad i hvert politidistrikt, ble samtidig nedlagt og slått sammen. Målet var blant annet at spesialisert etterforskning skulle bli styrket.

Mer sentralisert

Det norske politiet har blitt betydelig sentralisert og mer hierarkisk etter reformen. Det har skjedd en økt formalisering, og styringen har blitt sterkere.

Det har blitt større avstander internt i politiorganisasjonen, mellom topplederne og ut til førstelinjen.

Det vedgår så å si alle de 16 topplederne i politiet og påtalemyndigheten som forsker Rune Glomseth ved Politihøgskolen har intervjuet.

Blant dem er åtte av tolv politimestere, ledere av særorganer i politiet, som Økokrim og Kripos, tidligere og nåværende politidirektør og tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og en førstestatsadvokat.

- Politiet i Norge har ifølge de fleste topplederne blitt mer standardisert og sentralisert. Noen vil nok hevde at dette er en ønsket utvikling, med et mer likt politi på de fleste måter i hele landet. Men sterkere sentralisering og økt hierarkisering var ikke nødvendigvis tilsiktet, vil jeg hevde, sier Rune Glomseth til forskning.no.

Dette er noe av det første de nevner når de ble spurt om utviklingstrekk de siste årene, og er dermed et sterkt funn i studien.

Sentraliserte ressurser

Politiorganisasjonen er blitt mer hierarkisk. Etaten har på mange måter fått en sterkere sentral styring enn tidligere.

Dette gjelder både mellom distrikter og Politidirektoratet, og innad i distriktene som har blitt vesentlig større i geografisk omfang, innbyggertall og antall ansatte, sier en toppleder.

Reformen innebærer også at topplederne har fått flere ansatte å lede.

Politimesterne er fjernere fra medarbeiderne og den politifaglige aktiviteten.

- De store politidistriktene har medført at politiorganisasjonen har blitt større og mer kompleks, sier Glomseth.

En annen toppleder påpekte at det er blitt vesentlig større avstand fra hver politimester til de enkelte geografiske enhetene og generelt til førstelinjen i politiet.

- Dette er noe også forskere i Nederland og Skottland har funnet, når de har evaluert sine politireformer, påpeker Glomseth.

• Les også: Tilliten til politiet sank etter reform i Skottland

Ikke i tråd med intensjon bak politireformen

Forskeren mener disse funnene ikke er i tråd med intensjonen bak politireformen. Målene var beskrevet slik i proposisjon 61 LS:

«Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet».

«Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor».

«Målene innebærer … å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig og som sikrer borgernes trygghet».

«Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det var uheldig å kalle reformen «Nærpolitireformen», uttalte han i sitt avskjedsintervju med Politiforum høsten 2019.

– Profesjonalitets- og kvalitetsreform, det burde vært terminologien, sa Busch.

Større geografiske avstander

Glomseth mener sentraliseringen gjelder først og fremst i politidistriktene. Men også ved opprettelsen og styrking av Politidirektoratet, sterkere styring og økt rapportering.

- Fordi så mange politidistrikter ble slått sammen, ble avstanden mellom den sentrale ledelsen og den operative ledelsen og personene i frontlinjen, eller førstelinjen, større, sier Glomseth.

Dette betyr større geografiske avstander, organisatoriske avstander både når det gjelder struktur, kultur og prosesser og større avstander i arbeidsområder og fokus, mener han.

- Det vil si at problemstillingene man er opptatt med på toppen og i førstelinje, kan være forskjellige, sier Glomseth.

Faktisk.no analyserte i august 2019 konsekvensene av politireformen, både lokal tilstedeværelse, responstid og befolkningens tillit til politiet. Blant deres funn er:

• Færre innbyggere mener at politiet er synlig i deres lokalmiljø enn i 2016.
• Det har blitt færre politiårsverk i små kommuner, flere i store kommuner.
• I de fleste politidistrikt er tilliten til politiet lavere i 2019 en den var i 2015.
• Politiets dekningsgrad (politifolk pr 1000 innbyggere) har økt siden 2013, men i noen politidistrikter gikk den ned mellom 2017 og 1. kvartal 2019.
• Politiets responstid har økt noe. Mest i områder med færre enn 2000 innbyggere.
• Oppklaringsprosenten gikk ned i de fleste politidistrikt mellom 2016 og 2017.
• Saksbehandlingstiden har økt. Flere saker var ikke ferdig behandlet i 2018 mot i 2015.

Toppledere kan motvirke sentralisering

Glomseth mener at toppledere kan moderere den økte avstanden ved å møte og kommunisere med medarbeidere i alle enheter i førstelinjen.

- De kan vise tilstedeværelse og holde seg faglig oppdatert, slik at han eller hun kan stille relevante spørsmål om etterforskning, om operativt politiarbeid og om forebygging, slik dette arbeidet skjer i det daglige.

Hvis de viser faglig interesse, også for de utfordringer som ansatte har i sitt daglige arbeid, kan politimesteren eller andre toppledere være såkalt kulturell arkitekt, og skape mindre avstand, sier Glomseth.

Er blitt mer profesjonalisert

Hva så med utviklingen av robuste fagmiljøer, som var et annet av Politireformens mål?

Politiet har blitt betydelig profesjonalisert på en rekke områder de siste årene, ifølge topplederne.

Etaten har fått nytt og bedre utstyr, og økt bruk av teknologi.

Kvaliteten ved vesentlige sider av politiets arbeid har økt markant.

Eksisterende arbeidsmetoder og – prosesser er blitt forbedret, og etaten har utviklet nye arbeidsmetoder, ifølge topplederne.

En del av argumentasjonen for å redusere lokale kontorer og samle ansatte i distriktene, var at man skulle legge tunge saker til fellesenhetene.

• Les også: Politiledere mangler systematiske planer for å øke kompetansen

Svake felles enheter for etterforskning

Men ifølge tidligere Kripos-sjef Ketil Haukaas, er etterforskningskompetansen svekket i forhold til tidligere. Ifølge ham var det fortsatt i 2018 relativt svake fellesenheter for etterforskning og etterretning.

- Vi ser at vi i Kripos, når vi bistår distriktene i alvorlige saker, må fylle et kompetansenivå distriktene tidligere hadde selv, sa Haukaas under en debatt i Arendalsuken i august 2018, som ble referert i Politiforum.

Ifølge Haukaas ser distriktene ut til å utvikle større forskjeller seg imellom når det gjelder organisering av oppgavene.

- I de siste drapssakene vi har bistått i, ser vi at etterforskningen i to av tre saker er lagt til det lokale politiet i de geografiske driftsenhetene, og ikke til Felles etterforskningsenhet i distriktene.

Han uttalte at etterforskning i alvorlige saker bør sentraliseres i distriktene, for å lære av erfaringer.

Minst like store forskjeller i politikraften

Ifølge topplederne har politiutdanningen medført markant styrket kompetanse, både gjennom bacherlorgraden og etter- og videreutdanningen.

Men samtidig som politiet har fått økt bemanning og mer ressurser, har kravene også økt. Ressurser har også blitt sentralisert.

«Politireformen har medført rigide krav til bemanning, det er på en måte en styrking, men også tap av fleksibilitet. Det er vanskeligere å bruke folk på tvers i organisasjonen», sier en toppleder.

En toppleder påpekte at politi og påtalemyndigheter nå møter tydeligere og økte krav til begrunnelser for beslutninger, tiltak og etterforskningsskritt.

En annen toppleder sa det slik: «Organisatorisk og regulatorisk (regler, prosedyrer) er politidistriktene blitt likere, men i praksis er det minst like store forskjeller i politikraften mellom distriktene som man hadde tidligere.

Referanse:

R. Glomseth: Toppledere og toppledelse i politi og påtalemyndighet. Rapport, Politihøgskolen 2020.

Les også

Politiledere mangler systematiske planer for å øke kompetansen, ifølge ny forskning