HPV-vaksinen som gis til unge kvinner for å hindre livmorhalskreft, har vært omdiskutert. Ny forskning viser nå at vaksinen virker bedre enn man håpet på. Flere nye vaksiner mot andre sykdommer kan være på vei, delvis takket være den store forskningsinnsatsen i 2020.
HPV-vaksinen som gis til unge kvinner for å hindre livmorhalskreft, har vært omdiskutert. Ny forskning viser nå at vaksinen virker bedre enn man håpet på. Flere nye vaksiner mot andre sykdommer kan være på vei, delvis takket være den store forskningsinnsatsen i 2020.

Ti gode forsknings­nyheter fra 2020

Året hadde ikke bare dårlige koronanyheter. Det kom også flere gode forskningsnyheter.

Her er ti ting å glede seg over i 2020:

1. Eldre blir stadig yngre i kropp og sinn

Studier fra Norge og Finland viser akkurat det samme: Personer i 70- og 80-årsalderen blir stadig friskere i kroppen og stadig klarere i toppen.

Høyere gangfart og mer muskelstyrke er positive resultater. Men eldre har også fått klart raskere reaksjonsevne og bedre hukommelse enn de hadde for 30 år siden.

Eldre lever ikke lenger bare fordi helsevesenet klarer å holde dem i live. Eldre har også blitt friskere og mange har fått et bedre liv.

Les mer om forskningen på eldres helse.

2. Cøliaki-pillen kan komme snart

De to norske forskerne Ludvig M. Sollid og Knut E. A. Lundin har studert cøliaki siden 1980-tallet. Nå er cøliaki blitt den første autoimmune sykdommen der forskerne vet nøyaktig hva som skjer når immunforsvaret setter i gang et angrep som ikke burde startet.

Derfor er det grunn til optimisme når de to sier til forskning.no at vi snart kan ha en pille eller en vaksine mot cøliaki på plass.

Da kan kanskje cøliakere også kaste seg over en hvilken som helst nybakt pizza.

Les mer om forskningen her.

3. Vi vet mye mer om stjernehimmelen

Gaia er en satellitt og et romteleskop som ser på stjerner i Melkeveien.

For få dager siden kom det en ny og omfattende måling av disse stjernene. En norsk astronom sier til forskning.no at dette åpner en skattkiste av muligheter.

Vår galakse, Melkeveien, sett med Gaia-teleskopet.
Vår galakse, Melkeveien, sett med Gaia-teleskopet.

Bevegelsene til 1,4 milliarder lyspunkter i Melkeveien kan nå granskes mye bedre enn før og gir oss mye mer kunnskap om vår egen galakse.

Forskere kan finne ut hvor stjernene ble til og hvordan de har spredt seg rundt. De kan også si noe om hvordan stjernene vil bevege seg i flere hundre tusen år framover.

Les mer om Gaia.

4. Barn og unge som er einstøinger får det overraskende bra som voksne

Noen var innadvendte som tenåringer og gjorde aldri noe galt. De smakte ikke røyk og drakk aldri alkohol før de fikk lov. De tøyde aldri grenser, var sjenerte og sa ikke noe i timene på skolen. De ble sjelden invitert på hjemme alene-festene.

Mange foreldre og fagfolk har tenkt seg at dette er en gruppe som lett kan falle utenfor i voksenlivet.

Men nå har forskere i en norsk studie fulgt en gruppe med slike personer i 25 år, fra ungdomstida til godt opp i voksenlivet.

De ser at det har gått overraskende bra med dem. De har fått seg utdanning og jobb. Få har havnet utenfor fellesskapet.

Les mer om studien.

5. Under én prosent av alle barn får nå hepatitt B

Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte i år at for aller første gang er det nå under én prosent av verdens barn under fem år som får virussykdommen hepatitt B.

I store deler av verden smitter sykdommen fra mor til barn tidlig i barneårene. Nesten alle barn som blir smittet, får en kronisk infeksjon i leveren som varer livet ut.

Sykdommen har fram til nå kostet rundt en halv million mennesker livet hvert år.

I 2016 ble hepatitt B-vaksine innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Kilder: WHO og Wikipedia

6. Vest-Europa kan snart være kvitt kullkraft

Belgia ble det første EU-landet som helt har kuttet ut kull. Frankrike planlegger å følge etter i 2022.

I Spania har forbruket av det klimafiendtlige kullet falt kraftig i år. På noen dager ble det ikke brent noe som helst kull i spanske kraftverk.

Men aller raskest går kanskje utviklingen i Storbritannia, et land som historisk har hatt et svært nært forhold til kull. Storbritannias CO2-utslipp er nå 39 prosent lavere enn i 1990.

Europa kvitter seg nå raskt med kullkraft.
Europa kvitter seg nå raskt med kullkraft.

Danmark får i år rundt halvparten av elektrisiteten sin fra vindkraft. Danskene balanserer denne produksjonen gjennom å samarbeide med Norge. De sender vindkraft og vi sender vannkraft fram og tilbake under Nordsjøen.

Norske forskere ser at mye av denne positive utviklingen handler om politikk, og de roser utviklingen i EU.

Les mer her.

7. Dramatisk nedgang i kolesterolnivået

På 1980-tallet hadde nordmenn rekordhøyt kolesterolnivå.

Nå er dette helt forandret, viser en ny studie. I likhet med flere andre vestlige land har Norge opplevd et markant fall i folks nivåer av dårlig kolesterol.

Endringer i kostholdet kan være en del av forklaringen. Mye mettet fett og transfett er blitt erstattet med umettet fett.

Les mer om utviklingen her.

8. Flere vaksiner mot kreft kan være på vei

En stor nordisk studie viser at unge kvinner som fikk HPV-vaksine mot livmorhalskreft, er fortsatt godt beskyttet etter 12 år.

Studien viser at varigheten av vaksinen er like god eller bedre enn forskerne hadde håpet på.

En norskutviklet vaksine mot prostatakreft hos menn som har fått sykdommen, har også vist gode resultater.

I Australia viser en vaksine mot kreft lovende resultater. Den kan ifølge forskerne brukes til å behandle både brystkreft, blodkreft og flere andre krefttyper.

Les mer om HPV-vaksinen, prostatakreftvaksinen og kreftvaksinen fra University of Queensland

9. Forskningen på koronavaksiner kan gjøre mange vaksiner bedre

Det tok hundre år å utvikle vaksinene mot tyfus og hjernehinnebetennelse. Poliovaksinen ble det jobbet med i femti år. Vaksinene mot meslinger og hepatitt B tok mer enn ti år å utvikle.

I våres mente flere eksperter at det var for optimistisk å håpe på en vaksine mot koronaviruset allerede sommeren 2021.

Fram til nå er gjerne fire år blitt regnet som et minimum av nødvendig tid for å utvikle en helt ny vaksine.

Men allerede i begynnelsen av desember i år ble det annonsert at forskere hadde fullført den nødvendige testingen av helt nye RNA-vaksiner mot koronaviruset. En viktig del av forklaringen er ubyråkratiske avgjørelser og store økonomiske bevilgninger både fra det offentlige og fra private.

De nye RNA-vaksinene programmerer kroppen til å vaksinere seg selv. De skiller seg fra tradisjonelle vaksiner fordi de ikke inneholder levende eller svekkede virus, men består av en kopi av den delen av koronavirusets arvemateriale som kalles Messenger-RNA (mRNA).
De nye RNA-vaksinene programmerer kroppen til å vaksinere seg selv. De skiller seg fra tradisjonelle vaksiner fordi de ikke inneholder levende eller svekkede virus, men består av en kopi av den delen av koronavirusets arvemateriale som kalles Messenger-RNA (mRNA).

Arbeidet med å utvikle en helt ny vaksine mot covid-19 bygger delvis på all forskningen som er gjort de siste årene med å lage vaksiner mot kreft.

Samtidig kan det omfattende arbeidet som er blitt gjort i 2020, bidra til å skape et paradigmeskifte i utviklingen av nye vaksiner.

Arbeidet med å lage vaksiner mot sykdommer som malaria og tuberkulose og bedre vaksine mot lungebetennelse kan skyte fart. Dette er sykdommer som hvert år koster langt flere mennesker livet enn covid-19 har gjort i 2020.

All covid 19-forskningen i 2020 gjør også at vi stiller mye bedre forberedt neste gang det dukker opp en pandemi.

Les mer om korona-vaksinen.

10. Kvinner sitter for første gang på 25 prosent av plassene i verdens nasjonalforsamlinger

Det kom også gledelige statistikk ut av 2020. Dette ble det første året i historien der kvinner inntok til sammen 25 prosent av plassene i verdens nasjonalforsamlinger, melder FN.

I alt 20 av verdens land har et statsoverhode eller en regjeringssjef som er kvinne.
I alt 20 av verdens land har et statsoverhode eller en regjeringssjef som er kvinne.

Flere kvinnelige politiske ledere kan føre til økt prioritering av kvinnehelse.

FN rapporterer om en nedgang på 38 prosent i dødelighet blant gravide og fødende kvinner i verden fra år 2000 til år 2017.

United Nations World Women Report 2020

Powered by Labrador CMS