I fjor nærmet Spania seg et mål som var ventet å ta et tiår, skriver avisa El País. Landet er på god vei mot å få en kullfri energisektor. I 2019 falt forbruket kraftig. I desember hadde landet fem helt kullfrie dager.

Det førte til at CO2-utslippene fra strømproduksjonen i Spania gikk ned fra 64,5 millioner tonn i 2018, til litt over 49 millioner tonn i fjor – en nedgang på 24 prosent.

La ned egne kullgruver

Spania la ned kullgruvene sine i begynnelsen av 2019 ved å stoppe de offentlige subsidiene. Avtalen innebar penger til miljørestaurering og tidlig pensjon eller omskolering for arbeiderene.

Det var ventet at kullkraftverk som baserer seg på import ville fortsette å drive som før i noen år til. Flere av dem har investert for å møte EU-krav som handler om luftforurensning.

Men kull endte med å stå for 5 prosent av den spanske strømmen i 2019, ned fra 14 året før. Forbruket sank dermed med 64 prosent.

Høy CO2-pris gjorde gass og fornybart til mer lønnsomme alternativ.

Mange EU-land tar grep

Det er ikke bare Spania som kvitter seg med det forurensende kullet.

I første halvdel av 2019 var kullforbruket i EU 19 prosent lavere enn året før, ifølge en rapport fra tenketanken Sandbag. Forbruket falt med 22 prosent i Tyskland, og 79 prosent i Irland.

15 EU-land har erklært at bruken skal fases ut.

Belgia ble det første landet som kvittet seg med kull som energikilde. Frankrike planlegger å fase det ut i 2022. Slovakia har satt sluttdato i 2023, ifølge en rapport av Sandbag.

Andre land sikter seg inn mot en sluttdato mellom 2025 og 2030.

– 2019 markerer begynnelsen på slutten for kullkraft i Europa. Det største fallet er i land som legger til rette for vind- og solkraft og planlegger en utfasing av kull, kommenterte energianalytiker Dave Jones, på nettstedet.

Store endringer i Storbritannia

Utviklingen har gått spesielt raskt i Storbritannia. De, som historisk har hatt et nært forhold til kull, var de første som forpliktet seg til å kvitte seg fullstendig med kullet. Det skal de gjøre innen 2025, og er på god vei.

I 2019 stod lavutslippskilder for 54 prosent av Storbritannias energiproduksjon. 20 prosent kom fra vindkraft alene. Rekordlave 2 prosent kom fra kull.

For ti år siden så bildet helt annerledes ut, og fossile kilder stod for 75 prosent av strømmen.

Endringene har gitt utslag på Storbritannias CO2-utslipp. Det er nå 39 prosent lavere enn i 1990.

Mindre bruk av kull i Europa og USA i fjor førte til at forbruket falt globalt, noe som bidro til en svakere utslippsvekst i 2019.

Både EU og USA endte med å bruke 10 prosent mindre kull i 2019 enn året før.

– Utslippsveksten har bremset

Jan Ivar Korsbakken forsker på internasjonal klima- og energipolitikk ved Cicero. Han sier at nedgangen i kullforbruket i EU er en positiv utvikling.

– Det er absolutt oppløftende. Dette er et av de områdene hvor det faktisk monner for tiden. Det er positivt å se at utslippene i EU på visse områder begynner å gå ganske kraftig ned, sier Korsbakken til forskning.no.

– Det er også en god nyhet at utslippsveksten globalt har bremset kraftig opp sammenliknet med 2000-tallet, og vært nesten null enkelte år. Men de samlede globale CO2-utslippene går fortsatt ikke ned.

Strammere kvoter

Mye av årsaken til nedgangen i kullforbruk i Spania og andre EU-land i fjor, er at CO2-prisen i EUs kvotesystem har blitt høyere. I fjor var den på 25 euro, mot 5 euro i 2017.

– CO2-prisen begynner å bite. Nå har EU omsider klart å få prisen opp ved å fjerne mye overskuddskvoter fra sirkulasjon, sier Korsbakken.

Professor Espen Moe ved NTNU, sier det samme. Kull rammes særlig hardt av høy CO2-pris fordi det slipper ut mest CO2 sammenlignet med hvor mye energi du får.

– Jo høyere CO2-pris du har, jo hardere rammet blir kull i forhold til alt annet, og jo mindre konkurransedyktig blir kull i forhold til andre kilder, sier Moe til forskning.no

Han forsker på internasjonal energipolitikk og overgangen til fornybar energi.

Sol og vind på fremmarsj

I Spania og andre EU-land er mye av nedgangen i kullforbruket erstattet med gass. Gass har halvparten så store utslipp som kull. Men veksten i bruk av gass globalt var likevel med på å drive opp de totale utslippene i fjor.

Kull erstattes også av fornybar energi. Ifølge Sandbag ble nedgangen i kullforbruket i første halvdel av 2019 erstattet av halvparten sol og vind og halvparten gass i Europa.

Det internasjonale energibyrået (IEA), forventer at verdens kapasitet for fornybar energi vil øke med 50 prosent frem til 2024. Det tilsvarer hele strømforbruket til USA, ifølge en pressemelding fra IEA.

Endringen er ventet å komme av politiske vedtak og lavere kostnader for utbygging av fornybar kraft.

Tyskland og Polen bruker fremdeles mye kull

Tyskland har fått på plass en avtale om å fase ut kull innen 2038. I dag står landet for en tredjedel av kullforbruket i EU.

Videre planlegger Tyskland å få 65 prosent av energien sin fra fornybare kilder i 2030. Samtidig skal de slutte med atomkraft.

– Det er fint at Tyskland skal fase ut bruken av kull, men de har ikke vært noe foregangsland for det i det hele tatt, sier Espen Moe.

Moe tror det blir enda vanskeligere for Tyskland å nå målene sine samtidig som de faser ut atomkraft.

– Når en type kraft går ut, så må en ny erstatte. Atomkraft er ikke forurensende, så til tross for alle andre problemer, som å holde radioaktivt materiale gravlagt i tusenvis av år, så er klimakonsekvensen negativ.

Polen og flere andre av de østlige EU-landene har ikke satt noen sluttdato for kullkraft. De stod også bare for 5 prosent av den nybygde fornybare kraftkapasiteten i EU i 2018.

EUs nye plan for klimatiltak, «Green Deal», skal inneholde et fond for rettferdig omstilling. Det skal brukes for å støtte omstilling i kullavhengige land som Polen.

– Trenger sterkere og smartere ledningsnett

Korsbakken sier at Europa fint kan klare å kvitte seg med kullet i årene fremover.

– Det er det ingen tvil om, det er bare et spørsmål om politikk og økonomi.

– Den eneste andre utfordringen er at de beste alternativene, vind og solkraft har den svakheten at de ikke er regulerbar kraft. Man trenger noe som kan dekke opp når det er lite sol eller blåser lite. Her er det gass og biomasse som er alternativene. I prinsippet er det ikke noe teknologisk i veien for å kvitte seg med kullet i kraftproduksjonen.

Espen Moe sier at det blir viktig fremover å få på plass et ledningsnett i Europa som er bedre egnet for fornybar strømforsyning.

– Grunnen til at Danmark er i stand til å hente 47 prosent av elektrisiteten sin fra vind, er at de sender overskuddstrømmen til Norge når det blåser mye. Så kjøper de vannkraft av Norge når de trenger det. Du trenger slike vinn-vinn situasjoner hvor land komplimenterer hverandre.

– Før det skjer så kan du ikke forvente at strømnettet er i stand til å ta imot all den fornybare elektrisiteten vi må fase inn når vi faser ut kull, sier Moe.

For eksempel: I Tyskland er det meste av vindkraften i nord og solkraften i sør. Det betyr at du ganske ofte trenger å kjøre strømmen over fra den ene siden av landet til den andre, forklarer Moe.

– Men det er vanskelig, for det krever mye politikk og koordinering. Ingen liker strømlinjer. Mellom land, så er det ofte enda vanskeligere. Der er det internasjonal politikk i tillegg.