Forskere har fulgt norske jenter og gutter fra de var tenåringer til de ble drøyt 40 år. Resultatene ble ikke som de hadde forventet.
Forskere har fulgt norske jenter og gutter fra de var tenåringer til de ble drøyt 40 år. Resultatene ble ikke som de hadde forventet.

Slår hull på myten om at snille og stille tenåringer er et faretegn

Er det grunn til bekymring hvis tenåringen er innadvendt og aldri gjør noe galt? En ny, norsk studie viser nå at det går overraskende bra med dem som var einstøinger i ungdomstiden. Forskerne har fulgt dem i 25 år.

Mange bryter regler eller begår mindre lovbrudd i ungdomstiden, som å naske, snike på trikken, røyke eller drikke alkohol før de får lov.

Av fagfolk blir dette ansett som viktige erfaringer. De unge utforsker sin nye identitet ved å teste grenser og regler sammen med andre unge, mener de.

Ved å tøye grenser, snike på trikken og drikke øl før det er lov sammen med jevnaldrende, utvikler de tillit, vennskapsforhold og sosial kompetanse.

Men på det gamle, støvete klassebildet fra ungdomsskolen ser du kanskje en jente eller gutt du helt hadde glemt at du tilbragte flere år med. De var sjenerte og sa aldri noe i timen. I friminuttene sto de alene langs en vegg. De var aldri på hjemme alene-fester.

Mens andre drakk alkohol, røyket eller brøt andre regler, trakk de seg unna. De var snille og pliktoppfyllende. De ventet med kjæreste og sex.

Egen risikogruppe?

Det var i 1993 at professor Terrie Moffitt først satte fokus på denne gruppen i en artikkel om barn og unge med atferdsproblemer. De sjenerte, innadvendte som aldri gjorde noe galt, hadde til da gått under radaren.

Forskere har trodd at de kan være i risikosonen for å falle utenfor som voksne. De går glipp av arenaer for viktig læring, og at dette kan prege dem videre i livet.

– Forskning fra nittitallet og fremover pekte mot at disse «altfor snille» ungdommene kunne få problemer med å utvikle bånd til andre, sosial kompetanse, at de ville streve med å få seg kjæreste og barn, og kanskje få problemer i arbeidslivet.

Det sier professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Flere studier slo senere fast at disse innadvendte ungdommene var preget av for sterk selvkontroll. De sto utenfor fellesskapet hvor deres jevnaldrende gjorde sosiale erfaringer.

Men sto de av den grunn i fare for å falle utenfor samfunnet?

– Idéen om at denne gruppen utgjør en lite synlig risikogruppe står fortsatt sterkt blant fagfolk i mange land, forteller Pedersen.

Forskere fryktet dårlig integrering i voksenlivet

– Man har fryktet at slike ensomme ungdommer ikke vil klare å utvikle vennskap, ikke ville klare å inngå parforhold, få seg kjæreste eller barn, og kanskje ville falle utenfor arbeidslivet, sier Willy Pedersen.

– Det viser seg at vi spådde feil. Det går overraskende bra med dem som aldri gjorde noe galt i tenårene. Du kan nesten kalle det nerdenes revansj, sier han til forskning.no.
– Det viser seg at vi spådde feil. Det går overraskende bra med dem som aldri gjorde noe galt i tenårene. Du kan nesten kalle det nerdenes revansj, sier han til forskning.no.

Det har blitt sagt at de som aldri gjør noe galt i ungdommen, gir grunn til bekymring. Foreldre til innesluttede tenåringer, har bekymret seg.

Men få studier har kunnet slå fast om dette faktisk stemmer. Slike studier er krevende, fordi forskerne må følge opp individene gjennom flere tiår.

En studie fra New Zealand tydet på at det gikk bra med de ensomme guttene da de kom opp i 20-årene, men dette fikk liten oppmerksomhet.

Fulgte unge fra tenårene til de ble 40

Nå har Willy Pedersen samlet opplysninger om et representativt utvalg som var tenåringer i 1992. Sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo, Oslo Met og NOVA har han fulgt deltakerne i 25 år.

Deltakerne er nå drøyt 40 år. Utvalget var på 2494 jenter og gutter.

Målet var å se hvordan det gikk med de introverte i voksenlivet.

Deltakerne har svart på spørreskjemaer, som forskerne har koblet med opplysninger fra offentlige registre.

De innadvendte ungdommene som aldri hadde gjort noe galt, utgjorde åtte prosent av utvalget. Det var flere jenter enn gutter i gruppen.

– De var spennende å se hvordan det har gått med dem nå, som voksne, sier Pedersen.

Gikk de glipp av viktige erfaringer som unge, da de ikke brøt normer og regler? Hypotesen var at færre hadde fått skikkelig utdanning. At mange ikke hadde jobb, men var arbeidsløse eller trygdede, og at få hadde etablert seg med familie.

– Det viser seg at vi spådde feil. Det går overraskende bra med dem. Du kan nesten kalle det nerdenes revansj, sier han til forskning.no.

Terrie Moffitt, ved Duke University i USA er også med som forsker på studien, og er også tilknyttet UiO.

Terrie Moffitt skrev en artikkel i 1993 hvor hun satte søkelyset på unge som aldri gjør noe galt.
Terrie Moffitt skrev en artikkel i 1993 hvor hun satte søkelyset på unge som aldri gjør noe galt.

Minst like bra som andre

Det var altså slett ingen grunn til bekymring. De som ikke brøt noen regler som tenåringer, klarer seg minst like bra eller enda bedre enn andre.

Studien er publisert i tidsskriftet Developmental Psychology.

– Både guttene og jentene har fått god utdanning, de tjener bra, og få har blitt arbeidsløse eller trygdet. De klarer seg mye bedre enn dem som gjorde mange lovbrudd eller brøt mange normer.

De unge voksne som var utadvendte og en del av gjengen som tenåringer, gjorde det riktignok aller best.

I tillegg har forskerne sett på dem som i tenårene ikke hadde gjort noe galt og i tillegg var ensomme, med få venner i ungdomsårene.

– Også disse har klart seg riktig bra, men de hadde en høyere sannsynlighet for å bli marginalisert i arbeidslivet enn dem som aldri gjorde noe galt.

Funnene støtter altså ikke teorien om at de som er mye for seg selv i ungdomstiden og ikke deltar i mindre lovbrudd, er en sårbar gruppe med dårlige fremtidsutsikter.

Den nye studien er en del av prosjektet Ung i Norge, som skal belyse psykisk helse, rusbruk og livskvalitet. Den er utført innen rammen av det nye forskningssenteret PROMENTA.

Få erfaringer begrenser ikke leveutsikter

Pedersen mener vi kan lære mye av studien. Særlig er han opptatt av at det å se på livsløp over lang tid, gir mer solide svar enn øyeblikksbilder.

– Unge jenter og gutter som aldri gjør noe galt, går nok glipp av spennende og tilsynelatende viktige erfaringer som andre tenåringer gjør. Men for foreldre som har innesluttede og i overkant skikkelige tenåringer, er det neppe grunn til å bekymre seg. Lite tyder på at dette vil begrense dem mye videre i livet, sier Pedersen.

Og skal du på en klassefest eller en reunion, har Pedersen denne oppfordringen:

– Kanskje ser du en som du overhodet ikke kan huske at gikk i klassen din. Kan det være at du undervurderte ham eller henne?

Pedersen råder oss til å ta oss tid til å snakke med dem, selv om de virket usynlige og kjedelige da dere gikk på skolen.

– Du vil kanskje oppleve at de har mye interessant å fortelle.

Referanse:

W.Pedersen, R. Kaldager Hart, Terrie Moffitt, T. von Soest: Delinquency Abstainers in Adolescence and Educational and Labor Market Outcomes in Midlife: A Population-Based 25-year Longitudinal Study. Sammendrag. Developmental Psychology,

Powered by Labrador CMS