Gaia er en satellitt og et romteleskop som ser på stjerner i Melkeveien. Den måler først og fremst to ting: Hvor en stjerne er, og hvor den er på vei. Den drives av den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Og nå har det altså kommet en oppdatering av disse målingene, som kan gi grobunn for svært mye forskjellig astronomisk forskning.

Gaia-samarbeidet slapp nylig oppdaterte målinger av rundt 1,8 milliarder forskjellige lyspunkt på himmelen. De fleste av disse lyspunktene er stjerner i vår egen galakse. Gaia har samlet inn detaljert informasjon om hvordan rundt 1,4 milliarder av disse lyspunktene beveger seg i selve Melkeveien.

– Det er en skattekiste, sier Håkon Dahle til forskning.no. Han er astronom og forsker ved institutt for teoretisk astrofysikk på UiO.

Disse posisjonene og hastighetene kan avsløre svært mye om vår egen galakse.

Galaksens historie – og framtid

– Det forteller oss egentlig historien om vår egen galakse, sier Dahle.

Når du vet hvordan alle disse stjernene beveger seg, kan du også spole tiden bakover, og spore hvordan stjernene har bevegd seg gjennom galaksen.

– Du kan si hvor stjerner har blitt dannet hen, og hvordan de har spredt seg utover i galaksen.

Dette har allerede gitt mange forskningsresultater. Forskning basert på målinger fra Gaia har for eksempel vist at dverggalaksen Skytten hadde en nesten-kollisjon med Melkeveien, og sannsynligvis forstyrret stjerner i Melkeveien for flere hundre millioner år siden, ifølge ESA.

Dette betyr også at forskerne kan gjøre mer nøyaktige simuleringer av framtiden til galaksen. En forskergruppe har laget en simulering av galaksen, som sier noe om hvordan stjernene i Melkeveien vil bevege seg i løpet av de neste 400 000 årene.

En annen forskningsartikkel basert på de nye dataene har gitt en presis måling av hvordan vårt eget solsystem beveger seg rundt galaksesenteret. Dette henger sammen med at forskerne har fått bedre referansepunkter enn før.

Det oppdaterte datasettet er første del av et større slipp som skal komme i 2022. Etterhvert som Gaia har observert stjernene i lengre tid, betyr det også at presisjonen øker. Dette er tredje gangen disse målingene oppdateres, og presisjonen blir større. Du kan se de forskjellige katalogene på sidene til ESA.

Kvasarer eller ikke?

Disse målingene kan brukes til svært mye forskjellig forskning, og Dahle gir et annet eksempel. Han forsker blant annet på kvasarer - sorte hull som sender ut svært mye lys og stråling.

Kvasarene er ekstremt langt unna oss, og finnes ikke i vår egen galakse. Melkeveien er litt over 105 000 lysår bred, men kvasarene kan være ti milliarder lysår unna. Disse stammer fra en mye tidligere periode i universets utvikling.

De lyser allikevel så sterkt at de kan sees som små lyspunkt på himmelen. Hvis et slikt punkt ikke beveger seg over tid i målingene til Gaia, kan det bety at det er ekstremt langt unna.

Det er den samme effekten du for eksempel ser ut av et togvindu. Stolpene langs jernbanen beveger seg raskt forbi, men fjellet i horisonten beveger seg nesten ikke mens du reiser.

Dermed kan forskerne finne nye kvasarer ved å undersøke slike stillesittende lysprikker, for å se om de for eksempel sender ut stråling som tilsier at de er kvasarer.