For få år siden var HPV-vaksinen i vinden på grunn av negativ mediedekning. Ny forskning viser at vaksinen virker etter hensikten i lengre tid enn hittil dokumentert.

Stor nordisk studie:
12 år etter HPV-vaksinasjon er kvinner fortsatt beskyttet mot livmorhalskreft

Kvinnene hadde ingen celleforandringer forårsaket av de to typene HPV som er skyld i 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Den en gang så omdiskuterte HPV-vaksinen har vist seg å virke etter hensikten i lengre tid enn hittil dokumentert.

Det viser en stor nordisk studie i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Vaksinen beskytter mot humant papillomavirus (HPV), som kan gi celleforandringer i livmorhalsen og føre til livmorhalskreft.

– Vi har fulgt et stort antall kvinner som har fått vaksinen, for å se på varigheten av beskyttelsen mot celleforandringer i livmorhalsen forårsaket av HPV type 16 og 18. I minst 14 år etter vaksinasjon var det ingen celleforandringer, oppsummerer overlege Susanne Krüger Kjær, som er medforfatter for studien.

Forskere har fulgt med i resultatene av kvinnenes rutinemessige kreftscreeninger og måler ingen celleforandringer i minst 12 år. Etter 14 år er tendensen den samme.

Det er imidlertid bare for de første tolv årene datagrunnlaget er stort nok til å trekke konklusjoner.

Forskerne har også målt de antistoffene som dannes mot HPV. Vaksinen gir et stabilt nivå av antistoffer i minst 14 år.

Fulgte kvinnene i 14 år

For å undersøke effekten gjennomførte forskerne en annen studie, der 12 167 kvinner fra 13 land fikk HPV-vaksinen eller et placebomiddel, før virkningen ble fulgt i fire år.

I den nye studien har forskerne fulgt 2121 av deltakere fra Danmark, Island, Norge og Sverige ved å holde øye med landenes screeningprogrammer for livmorhalskreft.

I Danmark tilbys kvinner screeningen hvert tredje år når de er mellom 23 og 49.

Samtidig har forsøkspersonene i løpet av forskningsprosjektet fått tatt blodprøver, som forskerne har analysert.

Dermed har de testet vaksinens evne til å få immunforsvaret til å danne antistoffer som beskytter mot HPV-infeksjon (type 16 og 18), som er årsaken til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Fordi alle kvinnene i studien hadde blitt vaksinert, trengte forskerne en annen sammenligningsgruppe som erstatning for en placebogruppe.

Det løste de ved å sammenligne med hvor hyppig sammenlignbare nordiske kvinner som ikke var vaksinert, fikk celleforandringer på livmorhalsen.

Vaksinens langtidseffekt er viktig

Selv om det allerede er solid vitenskapelig evidens for HPV-vaksinens virkning, er det viktig å dokumentere holdbarheten av effekten, mener Susanne Krüger Kjær.

– Varigheten er en veldig viktig faktor, for noen vaksiner må fornyes etter noen år. Resultatene våre viser at det gjelder her, sier Kjær, som er professor ved Rigshospitalet.

Hun er forskningsleder i avdeling for Virus, Livsstil og Gener i Kreftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning.

Det at varigheten er viktig å dokumentere, får støtte fra Jan Blaakær. Han var involvert i det opprinnelige studien som den nye studien har fulgt opp, og har lest den nye studien.

– Hjelpestoffet i vaksinen brukes også i hepatittvaksiner, og der avtar ikke effekten. Men vi måtte dokumentere det, sier Blaakær, som er overlege og klinisk professor i gynekologi ved Odense Universitetshospital og Syddansk Universitet.

Men selv om vaksinen er effektiv, må man fortsatt la seg screene for livmorhalskreft, understreker han. I studien har det ikke blitt funnet alvorlige celleforandringer frambrakt av HPV16 og 18, men viruset kommer i flere ulike typer som kan forårsake celleforandringer og livmorhalskreft:

– HPV 16 og 18 er årsaken til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, så det er 30 prosent man ikke har dekket. Derfor må kvinner selvfølgelig fortsette å bli screenet selv om de har fått vaksinen, sier Blaakær.

Alvorlige celleforandringer

Stort sett alle kvinner som har vært seksuelt aktive, vil få en HPV-infeksjon. Hos de fleste forsvinner infeksjonen av seg selv uten symptomer, men hos noen blir infeksjonen kronisk, og de kvinnene er i risiko for å utvikle alvorlige celleforandringer og i verste fall livmorhalskreft.

Celleforandringer kan være mindre alvorlige i betydningen «langt fra å skape livmorhalskreft» (kalt CIN 1), potensielt mer alvorlige (kalt CIN 2) eller så alvorlige at kvinnen har en større risiko for å utvikle livmorhalskreft (CIN 3) hvis man ikke behandler celleforandringen.

Den nye studien viser at HPV-vaksinen reduserer risikoen for alle tre stadier, men mest effektivt CIN 3.


Kilde: HPV-vaksiner imponerer i nye studier: Overgår kanskje til og med forskernes håp

Et forventet resultat

Det nye resultatet passer med den eksisterende kunnskapen om vaksinen, bekrefter overlege Karsten Juhl Jørgensen, direktør for Det Nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København.

– Vi visste at HPV-vaksinen var effektiv mot forstadier til livmorhalskreft og at man utvikler antistoffer. Det er en lengre oppfølging enn før, men ikke noe revolusjonerende, skriver han i en e-post.

Normalt ville man være kritisk overfor forskernes bruk av en historisk kontrollgruppe i stedet for å gi placebo, men i og med at effekten var stort sett 100 prosent mot de relevante virustypene, er det ikke det store problemet her, mener Jørgensen.

Legemiddelindustriens finansiering

En ting man kan stille seg kritisk overfor, er at studien er finansiert av firmaet Merck Sharp & Dohme Corp, som står bak Gardasil-vaksinen.

Den tette forbindelsen mellom forskerne og firmaet kan blåse liv i konspirasjonsteorier, mener Karsten Juhl Jørgensen:

– I spørsmål om vaksiner er troverdighet avgjørende, og man skal være forsiktig med å helle vann på vaksinemotstandernes mølle, mener han.

Det er bare legemiddelindustrien som har råd til å finansiere slike store studier.

Og selv om det ikke er optimalt, er det ingen grunn til å tro at finansieringen har påvirket resultatene, mener Jan Blaakær.

– Det ideelle ville være hvis det ikke var industrien som finansierte det, men de kan ikke gå inn og fuske med data, sier han.

Referanser:

Susanne K. Kjaer mfl: «Final analysis of a 14-year long-term follow-up study of the effectiveness and immunogenicity of the quadrivalent human papillomavirus vaccine in women from four nordic countries», The Lancet, 2020, DOI: 2020.100401

The FUTURE II Study Group: «Quadrivalent Vaccine against Human Papillomavirus to Prevent High-Grade Cervical Lesions», The New England Journal of Medicine, 2007, DOI: 10.1056/NEJMoa061741

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS