Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Forskere vet mye om hvordan CO2 oppfører seg nede i bakken. Illustrasjonen viser Sleipner, der man siden 1996 har lagret CO2 under havbunnen.(Foto: Alligator film / Equinor)
Er det trygt å pumpe tonnevis med CO2 ned i havbunnen?
– Norsk sokkel har nok lagringskapasitet til å ta imot Norges og Europas CO₂, sier geolog.
Norge har et stort basseng i havet med bergarter som egner seg godt for å lagre CO2.
Sleipner-feltet i Nordsjøen er verdens første offshoreanlegg for CO2-fangst og -lagring, og her er det siden 1996 blitt lagret CO2 under havbunnen. Fra Sleipner, og senere fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, finnes det mye erfaringsdata om hvordan CO2 oppfører seg nede i bakken.
– Vi vet mye om de geologiske lagene på norsk sokkel og kan med stor sikkerhet si at den CO2en som er lagret, ligger trygt, sier Elin Skurtveit, geolog og forsker ved NGI.
Hun forklarer at den største usikkerheten vil være når man holder på med injeksjonsprosessen. Da er det viktig å ha kunnskap om hvor stort trykk bergarten tåler og overvåke gassen som pumpes ned i under havbunnen.
Podcast: Om trygg lagring av CO2 i havbunnen
I Norges Geotekniske Institutts podcast Med blikket mot bakkenintervjuer kommunikasjonsrådgiver Liv Røhnebæk Bjergene dyktige fagfolk om hvordan de jobber med samfunnssikkerhet og det grønne skriftet.
Derfor er det ikke tilfeldig hvilke områder under havbunnen man velger å lagre CO2. Det må være porøse lag som har plass til og kan absorbere gassen og et tett lag på toppen som sørger for den blir liggende der.
– Områdene kartlegges grundig. Vi ser etter om det er sandsteiner som egner seg for å lagre CO2. Lovende område blir boret, og kjerneprøver av sandsteinen hentes opp for å måle styrke, hvor porøs bergarten er og hvordan den tåler trykk og temperaturforandring. På toppen trenger vi en god takbergart, som skifer, som hindrer at CO2 lekker ut, sier Skurtveit.
– Vi vet mye om de geologiske lagene på norsk sokkel og kan med stor sikkerhet si at den CO2en som er lagret, ligger trygt, sier Elin Skurtveit.(Foto: NGI)
Verdens første fullskalaanlegg for CO2-håndtering
Skal vi nå FNs klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, mener både FN og det internasjonale energibyrået IEA at å lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år må være en del av løsningen.
For enkelte industrier, som sement- og avfallsindustri, er det ikke mulig å unngå CO₂-utslipp.
– Skal vi raskt nok klare overgangen til et grønnere energisamfunn, må vi derfor også ta i bruk CO₂ -lagring, sier Skurtveit.
For å vise hvordan det er mulig å fange CO₂ fra industrielle kilder og transport for så å lagre det under havbunnen, bygger Norge nå verdens første fullskalaanlegg for CO₂-håndtering, Langskip.
Storsatsingen handler om å fange gassen på Norcems sementfabrikk og på Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gjøre den flytende, for så å frakte den med skip til Øygarden nordvest for Bergen.
Herfra pumpes CO₂ gjennom rør ut på sokkelen, rett sør for Trollfeltet, hvor den skal lagres 2.600 meter under havbunnen ved hjelp av en injeksjonsbrønn.
– NGI har gjort mye arbeid med injeksjonsbrønnen som ble boret for to år siden. Vi testet og målte materialene i laboratoriene våre og konkluderte med at forholdene for lagring er gode, sier Skurtveit.
Klimagasser og miljøendringer
Atmosfæren har et naturlig innhold av karbondioksid (CO2) og andre klimagasser. Menneskelig aktivitet tilfører mer klimagass, særlig etter forbrenning av kull, olje og gass. Dette fører til klimaendringer.
Forskeren mener potensialet for å lagre CO₂ på norsk sokkel, er veldig stort.
– For å vite eksakt hvor stort volumet er, trenger vi mer detaljplanlegging. Men vi er helt sikre på at det på norsk sokkel alene, er nok lagringskapasitet til å ta imot Norges og Europas CO₂.
Annonse
Dersom det virkelig skal monne, trengs det imidlertid flere prosjekter lignende Langskip både i Nordsjøen og rundt om i verden. Norske fagmiljøer deler derfor det de har av kunnskap.
– For å få til nødvendig storskalasatsing, er vi aktive i internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter og deler kunnskapen vår, sier Skurtveit.
Tryggere med tiden
Selv om norske kompetansemiljøer har jobbet med CO2-lagring siden 1990-tallet, er det behov for å forbedre metodene.
– Å gjøre ting første gang, som fullskalaanlegget Langskip, er kostbart. Vi trenger derfor å videreutvikle metoder for å redusere kostnadene, blant annet knyttet til overvåkning av CO2, sier Skurtveit om de utallige tonnene med utslippssynder som skal sprøytes inn under havbunnen for å ligge trygt til evig tid.
Og faktisk blir det tryggere etter hvert som tiden går.
– Etter at gassen er injisert, vil den løse seg opp i vann, bli tung og synke nedover i havbunnen. Den kan også reagere og danne nye mineraler. I begge prosessene vil CO2 bli en del av det geologiske systemet i undergrunnen.
