Nyheten om de oppsiktsvekkende partiklene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neuroscience Letters, og har vakt stor oppsikt over hele verden.

I Norge har psykiatikerne Trond Bratlid ved universitetssykehuset i Nord-Norge og nevrolog Tormod Flatby ved Akershus Universitetsykehus vært med i teamet som har publisert artikkelen om partiklene.

Oppdaget på 1980-tallet

De mystiske partiklene ble oppdaget på 1980-tallet da kjemikeren Rolf Nybom ved Stockholms Universitet undersøkte ryggmargsvæsken fra HIV-pasienter. En dag undersøkte han en prøve fra en mann som hadde schizofreni. Han silte væsken for å sjekke om han kunne fange opp virus da han fant noen runde partikler som var for store til å være HIV. Han tok foto av partiklene med elektronmikroskop, og sier at han hadde aldri sett noe lignende. Nybom er en av Skandinavias største eksperter på området og regner selv med at han har tatt 5 000 slike fotos.

Siden han måtte konsentrere seg om HIV-partiklene, la han prøven til side. Men på 1990-tallet tok han og professor Lennart Wettenberg saken opp igjen i samarbeid med blant annet to norske psykiatikere. Gruppen undersøkte ryggmargsvæske fra ett trettitalls pasienter fra Norge og Sverige. Nyhus fikk prøvene sammen med prøvene fra en kontrollgruppe til blindtest. Han fant en sterk sammenheng mellom de som hadde diagnosen schizofreni og partiklene.

20 av de 22 schizofrene hadde partiklene i sin ryggmargsvæske, men kun to av de 38 kontrollpersonene hadde partiklene i sin ryggmarg.

Prøver å dyrke bakteriene

Man har ikke funnet spor av bakterielt arvestoff (DNA) i partiklene, og det har heller ikke vært mulig å få partiklene til å vokse eller forøke seg i kultur. Hittil har de prøvd å dyrke partiklene ved fire grader, og det kan tenkes at det har vært for lav temperatur for at den skulle kunne vokse.

Det er ikke mulig å si om partiklene er opphavet til schizofreni eller om de forårsakes av sykdommene, og forskerne har alle sine egne teorier om hva som er rett.

Det er imidlertid klart at dette er et gjennombrudd i forskningen på schizofreni. Sykdommen kan ramme inntil en prosent av befolkningen i verden og inntreffer ofte i relativt ung alder. Den blir ofte kronisk og kan medføre mange symptomer, slik som hallusinasjoner og tvangstanker.

Smittestoff

Rolf Nybom sier til svenske aviser at han tror det kan dreie seg om et slags smittestoff, kanskje små bakterier.

En hypotese er at partiklene er såkalte nanobakterier, det vil si bakterier som er mye mindre enn andre kjente bakterier. En finsk forskningsgruppe som studerte nyrestein kom for noen år siden opp med en kontroversiell teori om slike bakterier, men den har ikke blitt bekreftet.

Partiklene som den svensknorske gruppen har funnet er større enn nanobakteriene til finnene, men forskerne har enda ikke klart å isolere DNA fra partiklene.

Nybom er også opptatt av at partiklene klumper seg, og at det ser ut som om det er en mørk “væske” rundt disse. Han tror at det kan skyldes at partiklene utskiller en eller annen form for væske og at denne er viktig i forhold til sykdommen.

Prioner?

Forskerne tror også det kan dreie seg om prioner, som man anser være årsaken til kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Forskningen på prioner er såpass ny at oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen få år tilbake. Prioner er hverken bakterier eller virus, de er proteiner og inneholder derfor ikke noe eget arvestoff (DNA). Det er forskjellig syn på saken blant forskerne.

Tormod Flatby heller mer til teorien om at partiklene er et produkt av sykdommen.

- Det er spennende om vi kan relatere partikkelen til sykdomsforløpet, sier han.

- Det er logisk at vi prøver å bestemme partiklene nærmere og finne ut hvr de stammer fra, fortsetter han.

En rekke hypoteser

Det spekuleres i en rekke hypoteser og disse vil trekkes inn i videre planlegging og forsøk. Gruppen kommer til å jobbe videre rundt disse problemstillingene.

Det svensknorske samarbeidet kom i gang fordi Wetterberg ved siden av sin stilling i Sverige også hadde en stilling ved Universitetssykehuset i Tromsø. Her trakk han inn norske krefter i arbeidet. Wetterberg er nå avdelingsoverlege ved avdeling for nevropsykiatri ved Akershus Universitetssykehus.