For at skjelettet vårt skal holde seg sterkt og sunt, må det være en god balanse mellom celler som spiser bein, såkalte osteoklaster, og celler som lager bein, som kalles osteoblaster.

I løpet av rundt ti år blir skjelettet vårt totalt fornyet.

– Hvis denne balansen forstyrres, kan resultatet bli at vi får mindre bein. Hos personer med myelomatose, eller beinmargskreft, er det nettopp dette som skjer, forteller Therese Standal.

Hun er forsker ved KG Jebsen senter for myelomforskning og Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi ved NTNU.

For de fleste pasientene oppleves beinplagene som den verste følgen av kreftsykdommen.

– Det er ofte smertefullt og invalidiserende. Enkelte kan faktisk ligge på seg et beinbrudd, sier Anders Sundan som leder Jebsen-senteret og er professor i cellebiologi ved samme institutt som Standal.

Få og umodne celler

Mesenkymale stamceller spiller en nøkkelrolle i utviklingen av beinplagene som pasientene opplever. Disse stamcellene kan utvikle seg til celler som lager alt fra bein og fett til brusk og muskler.

Forskere ved NTNU har vært opptatt av å forstå hvordan beinceller utvikler seg fra stamceller og hvorfor skjelettet brytes ned hos pasienter med beinmargskreft.

– Tidligere har man trodd at aktivering av osteoklaster, altså de beinspisende cellene i skjelettet, er hovedårsaken til ubalansen mellom nedbryting og nydannelse av bein. Forskningen vår viser imidlertid at for lite nydannelse av bein er minst like viktig, forteller Standal.

Forskerne har også funnet ut at mange av de nye beincellene stanser opp i utviklingen før de er modne og dermed ikke lager sterkt nok bein.

Når det dannes for få beinceller, bidrar det igjen til at det dannes flere beinspisende celler, og det oppstår en ond sirkel som ender med et gjennomhullet og svakt skjelett.

Uheldige signaler

Men hvorfor gjør ikke stamcellene lenger jobben sin? Standal og Sundan tror en forklaring kan være signalmolekylet hepatocyttvekstfaktor (HGF) som styrer cellevekst.

HGF er aktivt ved normal cellevekst, men det kan også bidra til unormal cellevekst og kreftspredning.

Allerede for 10–15 år siden viste det seg at kreftceller kan lage HGF, og det er også tilfellet for kreftcellene som oppstår ved beinmargskreft.

– Pasienter med myelomatose og høy konsentrasjon av HGF i blodet, har færre modne osteoblaster enn pasienter med lavere konsentrasjoner av HGF. Å ha mye av dette signalmolekylet er altså dårlig for beinet, påpeker Standal.

Som en oppfølging av dette funnet ville hun undersøke om HGF også kunne spille en rolle for beintap i andre sykdommer. I et samarbeid med en annen forskergruppe i Oslo gjorde hun og kollegene en stor studie på pasienter med leddgikt.

– Vi fant også her at pasienter som har mye HGF i blodet, har dårligere bein enn de med lavere HGF-konsentrasjoner, forteller hun.

Ny behandling?

Forskerne i Trondheim har tro på at det i framtida kan bli mulig å hemme aktiviteten til HGF og dermed gjenopprette balansen mellom beindannende og beinspisende celler.

– Det at pasienter eventuelt vil kunne dra nytte av en slik behandling, ligger nok litt fram i tid. Men vi er i gang med ulike dyrestudier som forhåpentligvis vil legge til rette for utprøving på mennesker etter hvert, sier Sundan.