– Vi har funnet en variant av genet MDM2 som reduserer risikoen for eggstokkreft med hele 35 prosent og brystkreft med 20 prosent.
– Studiene våre viser imidlertid at denne spesielle genvarianten bare finnes hos kaukasiere, forteller Stian Knappskog.
Han er postdoktor ved Universitetet i Bergen, og sammen med veileder Per Eystein Lønning står han bak de oppsiktsvekkende funnene som i dag ble publisert i tidsskriftet Cancer Cell.
– Så mange som åtte prosent av befolkningen med kaukasisk bakgrunn, det vil si fra Nord- og Vest-Europa, i studien vår har denne genvarianten. Det er første gang noen har funnet en utbredt genvariant som påvirker kreftrisikoen og som bare finnes hos én folkegruppe, påpeker Lønning.
Motsatt av tidligere funn
I 2004 oppdaget amerikanske forskere en variant av MDM2-genet som gav moderat økt risiko for ulike typer kreft i flere befolkningsgrupper. Bare personer med denne opprinnelige varianten kan også ha den nye varianten som de norske forskerne nå har funnet.
– Den nye varianten ikke bare nøytraliserer den uheldige effekten av den første varianten. Den overkompenserer og gir en positiv effekt, forklarer Lønning.
Dette bidrar til å løse et aldri så lite mysterium. I de fleste tidligere studier har nemlig varianten de amerikanske forskerne fant, ikke gitt økt kreftrisiko hos kaukasiere.
Finnes ikke hos kinesere
Forskerne har sammenlignet over 4000 pasienter med ovariekreft eller brystkreft med en kontrollgruppe på 3650 personer. For å finne ut hvordan denne genvarianten er fordelt i befolkningen, har de lett etter genvarianten blant både nordmenn, nederlendere, briter, finner og kinesere.
Sju til åtte prosent av befolkningen i Norge, Nederland og Storbritannia var bærere av denne genvarianten, mens bare to prosent av finnene og ingen av kineserne hadde den.
– Ut fra kunnskap om menneskets evolusjon og hvordan mennesker har spredt seg på jorden kan vi fastslå at genvarianten bare finnes hos kaukasiere, og ikke hos asiater eller afrikanere, forklarer Lønning.
Styrer proteinene
Alle kreftsykdommer har det til felles at de starter med ukontrollert celledeling. Mens enkelte gener øker risikoen for kreft, kan andre redusere risikoen.
Genene styrer nemlig proteinproduksjonen i kroppen vår, og proteinene er igjen viktige for blant annet celledelingen.
Proteinet som MDM2 produserer, spiller en rolle her. Det blokkerer nemlig funksjonen til et annet viktig protein, P53, og øker dermed risikoen for unormal celledeling og kreft. Genvarianten de norske forskerne har funnet, produserer imidlertid lite MDM2-protein.
Det betyr at P53 kan virke som det skal, og celledelingen blir upåvirket.
Sprer seg raskt
Annonse
Per E. Lønning og Stian Knappskog har bidratt til å løse en gåte. Foto: Haukeland universitetssykehus
Forskerne anslår at denne genvarianten sannsynligvis er mellom 10 000 og 20 000 år gammel, noe som er relativt ungt i evolusjonssammenheng.
I og med at såpass mange har den allerede, betyr det at den sprer seg raskt og dermed har egenskaper som gjør at den blir ført videre.
– Alle genvarianter oppstår som en følge av tilfeldige feil under celledelingen. Og her er det «survival of the fittest» som gjelder. De genvariantene som er fordelaktige for oss, for eksempel ved at de beskytter mot sykdom, vil ha større sjanse til å bli ført videre, forklarer Knappskog.
Lønning mener det er interessant å studere nærmere hva som gjør varianten de har oppdaget, så overlevelsesdyktig.
– De fleste kreftformer rammer etter reproduktiv alder. Det betyr at genvarianten sannsynligvis må ha innvirkning også på andre faktorer for å spre seg i befolkningen. Det kan for eksempel være økt fruktbarhet eller beskyttelse mot andre sykdommer enn kreft, sier han.
Viktig for framtidig forskning
De fleste studier som tar for seg sammenhengen mellom gener og kreft, bruker statistiske analyser for å kartlegge en eventuell sammenheng.
Knappskog og medarbeiderne har både kartlagt selve effekten av genvariasjonen i laboratoriet, deretter screenet ulike befolkningsgrupper for utbredelse av genvarianten og til slutt studert den kliniske effekten på kreftrisikoen.
– Dette er grunnforskning som gir økt forståelse og legger mange premisser for den videre kreftforskningen. I tillegg betyr det at man ikke uvilkårlig kan slå sammen data fra ulike etniske grupper når man studerer risikofaktorer for kreft, oppsummerer Lønning.
