Mellom ti og 15 prosent av alle par er ufrivillig barnløse. De siste tiårene er det utviklet metoder for befruktning utenfor livmoren, såkalt assistert befruktning, men kun rundt en tredel av behandlingsforsøkene lykkes.

Det skal forskere ved OsloMet, SimulaMet og Fertilitetssenteret forsøke å gjøre noe med.

– Målet vårt er å forbedre metodene for å velge ut sædceller og embryo, og dermed øke sjansen for graviditet og levendefødte barn, sier Trine B. Haugen, som er professor i biomedisin og leder av forskningsprosjektet ved OsloMet.

Forutser sædcellenes bevegelser i sanntid

Forskerne har allerede nådd noen lovende milepæler.

– Vi er godt i gang med utvikling av metoder for å kunne forutsi sædkvalitet, sier seniorforsker Michael A. Riegler ved SimulaMet.

Forskerne analyserer videoer av sædprøver og utvikler algoritmer for å forbedre og effektivisere sædanalyser.

Sædanalyse er ofte det første trinnet i en utredning av ufrivillig barnløse par, og metodene har ikke endret seg i særlig grad siden 1950-tallet.

– Det har overrasket meg at vi allerede har klart å forutse sædcellenes bevegelser i sanntid ved hjelp av maskinlæring. Dette tyder på at metoden kan fungere, sier Haugen.

Maskinlæring er en spesialisering innen kunstig intelligens hvor ekspertene bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi sier at maskinen lærer i stedet for å bli programmert.

Hvilke sædceller har størst mulighet til å lykkes?

Forskerne, som har bakgrunn fra biomedisin og informasjonsteknologi, skal bruke kunstig intelligens for å analysere videoer av sædceller og embryo-utviklingen de første dagene etter befruktning.

Planen er blant annet å utvikle bedre metoder for å velge ut sædceller som brukes til å befrukte egget, enten til tradisjonell prøverørs-befruktning eller til behandlingsmetoden der en sædcelle injiseres direkte inn i eggcellen.

– Vi bruker maskinlæring for å finne den perfekte spermien til assistert befruktning. Håpet er å bedre kunne forutsi hvilke sædceller som faktisk klarer å befrukte egget, sier Haugen.

Ingen klare kriterier i dag

I dag velges sædcellene i assistert befruktning ut ved hjelp av mikroskop basert på ytre kjennetegn som bevegelighet og utseende.

– Sædcellene blir lagt i en seig dråpe i mikroskopet, og man må plukke ut der og da uten å se detaljer eller helt vite man skal se etter. Man velger derfor sædcellene som rører på seg, men det er en veldig overfladisk tilnærming, forklarer Haugen.

I dag finnes det altså ingen klare kriterier for utvelgelse av sædcellen.

– Det kan være viktig informasjon om sædcellene vi foreløpig ikke kjenner til, og dermed vurderer, sier Haugen.

– Stort forbedringspotensial

I den vanligste metoden for assistert befruktning, såkalt in vitro-fertilisering (se faktaboks), feiler to av tre forsøk.

– Vi har et stort forbedringspotensial innen assistert befruktning.

Det er her kunstig intelligens kommer inn.

Forskerne i prosjektet kombinerer data fra video av sædceller med annen data, som pasientdata og biologiske kjennetegn, for å få ny kunnskap om sædkvaliteten.

Analyserer hvordan sædcellene svømmer

– I laboratoriene i dag ser man på om sædcellene svømmer fort eller ligger på stedet hvil i mikroskopet. Ved hjelp av maskinlæring kan vi for eksempel se nærmere på hvordan sædcellene beveger seg. Vi kan kartlegge bevegelsesmønsteret på en helt annen måte enn ved tradisjonell mikroskopering, forklarer Riegler.

Slik håper forskerne å komme nærmere svaret på hvilke kjennetegn den «perfekte» sædcellen har og dermed bedre å kunne forutsi hvilke av sædcellene som vil kunne befrukte egget.

– Fordelen med å bruke kunstig intelligens er at vi kan automatisere utvelgelsen av sædceller for å spare tid, samtidig som vi også kan få ny kunnskap. Vi kan se nye sammenhenger og mønstre som vi ikke kjente til fra før, utdyper Riegler.

Videre i prosjektet

Rett over nyttår begynner forskerne å jobbe med selve utvelgelsen av sædcellene til assistert befruktning.

Målet er at de som jobber med assistert befruktning, skal kunne bruke forskernes metoder i sanntid for å velge ut den sædcellen som har størst sannsynlighet for å befrukte egget.

Prosjektgruppen er også i gang med å utvikle metoder for det neste steget i prosessen, nemlig analyse av hvordan embryo utvikler seg de første dagene etter befruktning, før det settes inn i kvinnens livmor.

– Da kan vi forhåpentligvis finne enda bedre metoder for å velge ut de beste embryoene og dermed få flere friske, levendefødte barn i Norge, avslutter Haugen.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

Norge må tilpasse seg lavere fødselstall

Kvinner som har født tidligere ber oftere om keisersnitt

Podcast: – Matematikk er mye mer enn bare å regne