Professor Bernt Walthers teori om hvordan kjønnet formering oppstod for 1,5 milliarder år siden, er i ferd med å få gehør internasjonalt. Walther har gjesteforelest ved Stanford og flere andre amerikanske universiteter, og er i tillegg invitert til både Princeton og Harvard.
"MILJØKATASTROFE:? Sex oppstod som et forsøk på å overleve tidenes verste miljøkatastrofe, da atmosfæren begynte å inneholde stadig mer oksygen, sier professor Bernt Walther. (Foto: Bjarne Røsjø)"
Walthers teori går ut på at den kjønnede formeringen oppstod da to ulike encellede organismer slo seg sammen for å overleve tidenes verste miljøkatastrofe: da atmosfæren fikk et økende innhold av oksygen.
- De første organismene på jorden levde i et totalt ozonhull og var tilpasset et nesten oksygenfritt (anaerobt) miljø, men for ca. to milliarder år siden begynte bakterienes fotosyntetiske spalting av vann å føre til en økende produksjon av oksygen. Avfallsstoffet oksygen virket som en gift på de organismene som fantes på den tiden, sier Walther, som er professor ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Overlevde ved å forene krefter
Walthers teori går ut på at to ulike arter av mikrober overlevde denne miljøkatastrofen ved å fusjonere. Artene befant seg i polområder med mørketid. Den kokende varme urkloden var kanskje først blitt avkjølt til temperaturer som var akkurat lave nok (60-70 °C) til at høyere livsformer kunne overleve. Teorien kalles “det polare paradis”.
Den ene mikroben liknet på en sædcelle, og ble rett og slett kapslet inn i en større og eggcelleliknende mikrobe. Mens hver mikrobe bare kunne overleve halve året alene, førte innkapslingen til at det ble mulig for begge to å overleve hele året i et vanskelig miljø. Samtidig la innkapslingen grunnlaget for den kjønnede forplantningen, som senere er blitt en suksesshistorie for alle høyerestående organismer med cellekjerne (eukaryotene).
- Teorien har vakt en viss oppmerksomhet fordi den antyder svar på gamle problemer og derfor fremstår som et fruktbart alternativ til August Weismanns dogme fra 1886, forteller Walther. Weismanns hypotese om reduksjonsdeling (meiose) var et forsøk på å forklare den minst fokuserte av Darwins to mekanismer for evolusjonær utvelgelse som grunnlag for nye arter. Darwin innførte både naturlig utvalg og seksuelt utvalg, men den siste mekanismen var mindre godt forklart fordi Darwin verken kjente til genetikken eller reproduksjonsbiologien.
Gjensidige fordeler
Det nye ved Walthers teori er at den forklarer kjønnscellene hos høyere organismer som etterkommere av egne, frittlevende arter. August Weismann (1834-1914) mente at den seksuelle formeringen oppstod da én forhistorisk livsform fant på å dele seg selv og arvestoffet i to. Men ingen har vært i stand til å forklare hvordan og når en slik deling kunne oppstå.
Da nydarwinismen rundt 1930 gav ny kraft til evolusjonslæren ved å inkludere de nye vitenskapene om genetikk og cellebiologi, foreslo Fischer at meiose er fordelaktig ved at det gir et variert avkom mulighet til å kvitte seg med haploide mutanter. - Men å forklare sex ved at det er fordelaktig, har alltid hatt et snev av lamarckisme i seg, sier Walther. Hans teori står derimot på solid darwinistisk grunn, fordi den forklarer de genetiske fordelene ved kjønnet formering som en konsekvens av en forutgående cellulær miljøtilpasning.
Walthers teori sier altså at sæd- og eggceller stammer fra hver sine mikrobielle arter. Forslaget er blitt styrket av amerikanske forskere, som ut fra genomundersøkelser har pekt på at mikrober som likner våre dagers Clostridium og Sulpholobus, er de mest sannsynlige forfedrene til eukaryotene. Dette passer godt med Walthers forslag om at en sporedannende bakterie (Clostridium) har fjernt slektskap med eggcellen, mens den frittsvømmende Sulpholobus kan ha fjernt slektskap med sædcellen.
Teori med politisk betydning
En av grunnene til at Walthers teori er blitt mottatt med interesse, er at den setter Charles Darwins evolusjonslære i et nytt perspektiv. Nazistene misbrukte teorien om at “bare den sterkeste overlever” til å hevde at det var “naturlig” å utrydde svake og handikappede “undermennesker”. Ifølge Walther gjør den nye teorien et slikt synspunkt meningsløst.
- Det er godt kjent at Darwin bare delvis kunne forklare hvilken rolle den kjønnede forplantningen hadde i evolusjonen. Denne ufullstendige forståelsen gjorde det vanskelig å argumentere faglig overbevisende mot nazistenes sosialdarwinistiske overmennesketanke. Kjønnet reproduksjon innebærer at ikke bare individet selv bevares, men også avkommet og det annet kjønn. Poenget med sex har alltid vært å “være best til å overleve sammen”. “Best til å leve alene” kjennetegner ukjønnet reproduksjon.
- Kravene til overleving er forskjellige fra, og må balanseres mot, kravene til livsfunksjon. Overmennesketanken har derfor ikke plass i moderne reproduksjonsbiologi. Dessuten blir hvert av de to kjønn opprinnelige og biologisk likeverdige, sier Walther.
