Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som rammer mange barn og unge. Sykdommen gjør at bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Insulin er et hormon som regulerer blodsukkeret ditt.

For høyt blodsukker skader på sikt de minste blodårene i kroppen. Dette kan igjen føre til alvorlige senskader som hjerteinfarkt, slag, blindhet, nyresvikt og fotamputasjoner.

Professor Knut Dahl-Jørgensen og doktorgradsstudent Lars Krogvold ved Universitetet i Oslo leder et forskningsprosjekt hvor de blant annet ønsker å finne ut om virus i bukspyttkjertelen kan være årsaken til denne typen diabetes.

De har tidligere funnet virus i hormonproduserende celler, de såkalte langerhanske øyer, i bukspyttkjertelen. Nå har forskningen gitt nye, spennende funn.

Gjenvinner evnen til å produsere insulin

– Vi fant ut at de insulinproduserende cellene fortsatt har evnen til å produsere insulin når de blir stimulert i et laboratorium, sier Krogvold.

– Det nye er at vi også fant ut at cellene økte evnen til å produsere insulin etter noen dager utenfor kroppen.

Hos noen ble evnen omtrent den samme som hos celler fra personer uten diabetes.

Noen av de hormonproduserende cellene i bukspyttkjertelen, betacellene, lager insulin når de blir stimulert med sukker.

Fra før visste forskerne at du ikke umiddelbart mister evnen til å produsere insulin når du får diabetes type 1.

Kan bedre pasientenes hverdag

– Våre funn kan bety at insulinproduksjonen delvis kan bli gjenopprettet dersom vi finner en måte å stanse sykdommen på. Potensialet for insulinproduksjon er større enn antatt.

– Risikoen for å utvikle senskader er mindre for de som har en viss insulinproduksjon. Mindre tilførsel av insulin betyr at du får det bedre som pasient, sier Krogvold.

Stimulert med glukose

Studien ble gjort for å finne ut om betacellene fortsatt hadde evnen til å lage insulin etter at pasienten fikk diagnosen. Forskerne la cellene i en løsning som sukkeret ble ledet gjennom. Deretter målte de insulininnholdet i denne løsningen.

– Det som er veldig spennende er at produksjonen av insulin øker når cellene fjernes fra kroppen og blir plassert i et miljø som ikke er diabetesfremkallende. At cellene produserer litt insulin første dagen etter at du har fått diabetes, er ikke uvanlig.

– Det som overrasket oss, var at cellene økte evnen til å lage insulin over tid, og etter få dager var nivået tilbake mot det normale, sier Krogvold.

RNA-sekvensering

I studien samlet forskerne vevsprøver fra bukspyttkjertelen fra levende pasienter kort tid etter at de har fått diagnosen.

En såkalt RNA-kartlegging ble utført på celler fra seks levende og to døde donorer. RNA-et i kartleggingen er en slags arbeidskopi av de genene som skal brukes i en prosess. For eksempel når cellen skal produsere insulin.

Resultatene ble sammenlignet med celler fra tre friske donorer.

– RNA for alle gener involvert i insulinproduksjonen, ble funnet i vevsprøvene. Dette tolker vi som at produksjonsapparatet for å fremstille insulin, fortsatt er intakt. Dette ble bekreftet da vi så at betacellene produserte insulin, sier Krogvold.

Referanse:

Lars Krogvold mfl: «Function of isolated pancreatic islets from patients at onset of type 1 diabetes; Insulin secretion can be restored after some days in a non-diabetogenic environment in vitro. Results from the DiViD study», Diabetes, februar 2015, doi: 10.2337/db14-1911. Sammendrag