Førstepris til leverforsker

Førsteprisen fra professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi går til Kjetil Elvevold. Hans doktorgradsarbeid kan føre til både bedre kunstige levere og nye måter å bekjempe virus.

"Prisvinner Kjetil Elvevold."
"Prisvinner Kjetil Elvevold."

Kjetil Elvevold er altså vinner av førstepris og 150 000 kroner fra professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi for år 2008. Prisen gis til forfatteren av landets beste doktoravhandling innen fagområdet de siste fire årene.

Førsteprisen deles med Dag Kristian Skovseth (UiO), som også får 150 000 kroner når prisen deles ut ved Universitetet i Oslo 29. februar neste år.

- Jeg er kjempeglad! Det er en fjær i hatten å bli lagt merke til på denne måten, sier Kjetil Elvevold, som disputerte i 2005 ved Det medisinske fakultet og nå arbeider ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø.

Prisen fra professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi skal deles ut for tiende gang, men deles altså bare ut hvert fjerde år.

- Det var skarp konkurranse og vanskelig å plukke ut vinnerne. De som vant, skilte seg særlig ut med hensyn til originalitet, sier professor Finn P. Reinholt, styreleder for fondet.

Lang levetid for leverceller

Elvevolds doktorarbeid handler om forskning på leverceller og da særlig endotelcellene. Det er disse som danner blodårene i leveren og de har en aktiv rolle i forhold til å rense blodet for avfallsstoffer.

Elvevold og hans kolleger forsket på celler utenfor kroppen, in vitro, og de klarte oppsiktsvekkende nok å holde cellene i live hele tre uker, mot normalt tre dager.

- Fordelen ved å kunne holde cellene i live så lenge, er at vi får studere cellene over lengre tid, sier Elvevold.

Hemmeligheten bak cellenes lange liv i forsøksskålene, er et helt spesielt medium som er utviklet av professor Kjell Bertheussen ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Mediet heter Tissue SS og er en syntetisk versjon av blodserum.

Bedre kunstige levere?

"- Vi er flere som står bak leverforskningen, sier prisvinner Kjetil Elvevold (t.h.). Her sammen med instituttleder og veileder Bård Smedsrød."
"- Vi er flere som står bak leverforskningen, sier prisvinner Kjetil Elvevold (t.h.). Her sammen med instituttleder og veileder Bård Smedsrød."

Hele ideen bak Elvevolds forskning var å kunne utvikle gode, kunstige levere. Kunstige levere brukes i dag bare noen få steder i verden, og de som fins fungerer ikke optimalt.

En kunstig lever består i hovedsak av levende store leverceller fra gris som befinner seg i et apparat, en bioreaktor, hvor blodet fra pasienter sendes gjennom for rensing.

- Vi tenkte at mer stabile endotelceller i bioreaktoren ville kunne brukes til å utvikle kunstige levere som er bedre enn de som fins i dag, sier Elvevold, som har samarbeidet blant annet med lege og forsker Geir Ivar Nedredal ved UNN om dette.

Menneskeceller neste

I doktorarbeidet brukte Elvevold celler fra gris. Nå har han og hans kolleger søkt REK NORD (Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord-Norge) om lov til å forske på menneskeceller.

Hvis alt går i orden, vil han om ikke lang tid kunne bruke celler fra vev som er fjernet fra pasienter med kreft eller arrdannelser i leveren. Vevet han tenker å forske på, er det friske vevet i ytterkanten av det syke vevet som fjernes ved slike operasjoner.

Det nye laboratoriet for forskning på menneskeceller er allerede ferdig til bruk ved Institutt for medisinsk biologi.

Siden doktorgraden ble avlagt, har Elvevold konsentrert seg om forskning på virus, det vil si hvordan endotelceller virker i forhold til å fjerne virus fra blodet.

I forsøkene som er gjort både i doktorarbeidet og etterpå, brukes kupfferceller som er såkalte makrofager (storspisere) og endotelceller.

Det viser seg at endotelcellene konsentrerer seg om å fjerne alle uhumskheter fra blodet som er mindre enn 0,1 mikrometer, inkludert virus. Makrofagene derimot tar seg av de “store” tingene, fra 0,5 mikrometer og opp.

"Kroppens avfallshåndtering: Endotelcellene danner blodårene i leveren og renser blodet for uhumskheter av ymse slag, blant annet virus. Illustrasjon: Roy Lysaa, UiT"
"Kroppens avfallshåndtering: Endotelcellene danner blodårene i leveren og renser blodet for uhumskheter av ymse slag, blant annet virus. Illustrasjon: Roy Lysaa, UiT"

Hepatitt A og HIV

Foreløpig er det forsket på BK-virus og JC-virus, mens det nå kan være aktuelt å se nærmere på andre virus, som hepatitt A-virus og HIV-virus. Kapselproteiner fra HIV-virus er allerede kjøpt inn og ligger nedfrosset og klar til bruk.

- Dette er basalforskning. I første omgang vil vi finne ut hvilke virus endotelcellene klarer å fjerne. Men målet er selvsagt at kunnskapen skal kunne bli brukt i klinisk behandling.

- Hvis det viser seg å være slik at personer som blir hardt angrepet av virus ikke har endotelceller som fungerer slik de skal, kan man kanskje gå inn og påvirke endotelcellene slik at viruset blir slått tilbake, sier Elvevold.

Prisbelønnet forsker uten jobb?

Paradoksalt nok risikerer Elvevold å være uten jobb når han tar imot prisen i februar.

Midlene til post.doc. er gått ut og han har et vikariat fram til nyttår. Nå setter han sin lit til at søknaden om midler fra Helse Nord til tre år med forskning på virusintraksjoner med leverceller vil bli innvilget.

Kjetil Elvevold har også tidligere fått pris for sin avhandling, Helge Bells pris på 25 000 kroner for god klinisk hepatologisk forskning (2005).

Doktorarbeidet til Elvevold er publisert i flere internasjonale tidsskrifter, Cell & Tissue Research, Comparative Hepatology og European Journal of Cell Biology.

Avhandlingen heter “Scavenger function of liver sinusoidal endothelial cells in vivo and in vitro”.

Professor Bård Smedsrød, leder ved Institutt for medisinsk biologi ved Det medisinske fakultet, har vært Elvevolds veileder både på hovedfaget i cellebiologi og under doktorgradsarbeidet.

Powered by Labrador CMS