I Trondheim, en liten by ved verdens utkant, fantes en gang en biskop med enorm appetitt på naturvitenskap. Samtidig levde i Sverige en driftig naturviter som ble anklaget for gudløshet av sin biskop.
NTNU
ToveEivindsenkommunikasjonsleder ved NTNU Vitenskapsmuseet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Johan Ernst Gunnerus.
Disse to, Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné, skulle bli årelange brevvekslere – og legge grunnlaget for mye av det vi fremdeles finner i våre florabøker.
Gunnerus’ herbarium kan regnes som Norges første vitenskapelige plantesamling.
Over 3000 objekter er bevart i herbariet, som omfatter 784 arter. Nå er alle skannet i høy kvalitet. De fleste er samlet i det nordenfjellske Norge, mange av biskopen selv på hans visitaser.
– Gunnerus var en av de første som brukte Linnés system. Men systemet kommer ikke til uttrykk i herbariet og floraen, som i stor grad følger hverandre. Her kommer artene i en tilfeldig ordning. Mesteparten er karplanter, men her er også moser, lav, alger og noen få dyr, sier førsteamanuensis Eli Fremstad ved Vitenskapsmuseets herbarium.
Guds evige Navnes Priis
Carl von Linné.
I 1761, året etter at han var med på å stifte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, skrev biskop Gunnerus sitt første brev til Linné.
I år feires 250-årsjubiléet for stiftelsen av selskapet under vignetten ”Kunnskapsbyen Trondheim 250 år”.
Gunnerus skriver blant annet:
”Da Trondhjems stift er saa riigt paa Naturalier, isærdeleshed Fiske og Søefugle: saa har jeg, siiden jeg er kommen her op, begyndt aa samle paa alt, hva jeg har kundet faae derav og at betragte det, saa godt jeg kunde til Guds evige Navnes Priis”.
Gud skapte, Linné ordnet
I årene som kommer, sender Gunnerus planter og dyr til Linné, som på sin side takker med å kalle opp planteslekten Gunnera etter Nidaros-bispen. Biskopen oppfordrer prestene i bispedømmet om å studere Linné og å sende planter til Trondheim.
Linné skriver i ett av sine brev til Gunnerus at han oppfordret ham å anerkjenne ”begge Guds bøker: Bibelen, den åpenbare boken, og Naturen”.
Linnés grunntanke kan kort uttrykkes i ”Gud skapade – Linné ordnade”. Men mot slutten av sitt liv spekulerte forfatteren av Systema naturae, Naturens system, på om Skaperen kanskje hadde skapt bare ordenene – ”og overlatt detaljene med slekter og arter til en selvgående prosess”.
Dette var nye tanker i 1760-årene og et spørsmål kreasjonister og evolusjonister fremdeles diskuterer.
Carl von Linné ble da også anklaget for ugudelighet av den lutherske erkebiskopen i Uppsala. Det samme ble Darwin anklaget for i England rundt hundre år senere.
Biskop Gunnerus hadde hage i Trondheim, på gården Berg i Strinda.
Her plantet han trær og sådde frø han hadde fått fra kontakter i Norge og utlandet.
Annonse
Plantene fra hans mange reiser, tilsendte planter og observasjoner på Berg og i nærområdet resulterte i Flora norvegica, Norges første flora, utgitt på latin i to bind i 1766 og 1776 (datert 1772).
1118 arter ble omtalt, med latinske navn og lokale norske navn, samt samiske der han kjente dem.
Han var en folkeopplyser, og la vekt på nytteverdien til plantene som husdyrfôr, nødmat, legemidler eller til tekstilfarging. Floraen inneholder flere nybeskrivelser av arter. Den briljerer med et stort sett av referanser til annen litteratur, riktig for å vise at forfatteren var en belest mann.
Som kultur- og vitenskapshistoriske dokumenter har Gunnerus’ herbarium og flora uvurderlig verdi. Med tiden vil begge bli gjort tilgjengelige på nettet, blant annet en oversatt og kommentert utgave av floraen.
Fullendte og elegante
Heidi Elin Myklebost og Gry Gustavsen i herbariet. (Foto: Tove Eivindsen)
Gunnerus var også sentral i utgivelsen av Selskabets Skrifter. I mars 1764 skrev Linné, etter å ha fått det andre Skrifter-bindet:
”Hva De selv har skrevet, får mine tenner til å løpe i vann; Deres verker er så vakre, så fullendte og elegante at jeg knapt noen sinne har lest noe med større glede; for De fremstiller naturgjenstandene så anskuelig at jeg synes å se dem selv med egne øyne og føle dem med hendene”.
Til sammen gikk 44 brev mellom de to herrene, som aldri møttes.
Og biskopens pressede planter er blitt skannet og registrert ark for ark som del av NTNU Vitenskapsmuseets Revita-prosjekt: museets tiårige plan for sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av de vitenskapelige samlingene.
