Kardemomme er et populært krydder og fast inventar på kjøkkenhyller i store deler av verden. Men dens plassering i plantesystematikken, altså hvor den sorteres innen planteriket, har imidlertid vært rotete, inntil nå.

Et internasjonalt forskerteam har nå ryddet opp i familietreet til kardemomme og har blant annet opprettet en helt ny slekt.

Studien baserer seg på masterprosjektet Helena Båserud Mathisen utførte ved Naturhistorisk museum (NHM) i 2014.

– Det er veldig morsomt å få publisert dette, og ha bidratt med å oppdage noe som ingen har visst om før, forteller Mathisen.

Botanikere har vært i tvil

Den vanlige kardemommen vi bruker i matlaging, kalles også ekte kardemomme og er verdens tredje dyreste krydder etter safran og vanilje. Tradisjonelt har krydderet tilhørt én planteslekt som omfatter ti arter.

Men det har lenge hersket tvil blant botanikere om alle disse artene burde tilhøre en og samme slekt eller om de burde splittes opp. Artene innad i gruppen har blant annet en todelt og adskilt geografisk utbredelse, noe som kan tyde på at de ikke er like nær beslektet som eksperter først trodde.

Som masterstudent ved Naturhistorisk museum tok Mathisen oppdraget med å se nærmere på kardemommeslekten, både ved å undersøke plantenes form og genetikk. Og det hersket liten tvil om resultatene.

– Det var veldig klart at det ikke dreier seg om én slekt, men to, forklarer, forklarer Charlotte Sletten Bjorå fra Naturhistorisk museum. Hun har vært en av Mathisens veiledere.

Må ha samme genetiske opphav

– Skal en gruppe arter tilhøre samme slekt bør artene utgjøre en såkalt monofyletisk gruppe, altså at de har samme genetiske opphav. Artene i kardemommeslekten falt i to grupper og har derfor ikke samme opphav basert på DNA-analyser, sier Bjorå.

– Det har vært utrolig mye forvirring rundt denne gruppa. De har kompliserte trekk, men når man kan kontrollere slektskapet molekylært kan man avklare mye.

– Opprydningen føles veldig bra. Og så blir man veldig glad når man ser at det er mønster i tillegg til det rent molekylære.

En helt ny slekt

Det er et tydelig geografisk skille mellom utbredelsen til gruppene som nå er fordelt i to slekter. Ekte kardemomme er nå eneste representant i sin slekt, Elettaria, og finnes i India og Sri Lanka.

Den nye slekten, Sulettaria, omfatter nå 15 kjente arter med leveområder som spenner over deler av Sundaland (Malaysia, Sumatra og Borneo) og Sulawesi, som også var inspirasjonen til det nye slektsnavnet, forklarer Mathisen.

Funnene som er basert på Mathisens oppgave, er nå publisert i tidsskriftet Taxon.

– Taksonomi går aldri av moten

Systematisk opprydning innen botanikk er ikke uten utfordringer, spesielt ikke når det inkluderer populære handelsvarer, ifølge Bjorå.

– Alle biologiske arter må ha en type, det vil si et fysisk eksemplar som navnet alltid vil være knyttet til. Hvis det oppstår usikkerhet om hva som egentlig menes med for eksempel blåveis eller sebra, kan du oppsøke et naturhistorisk museum, der vil urblåveisen og ursebraen ligge.

– Vi var veldig nervøse helt i starten, for når du deler en slekt i to, skal slektsnavnet alltid følge typearten. Dersom du skal endre et veldig innarbeidet navn på en handelsvare, skaper det veldig mye frustrasjon.

– Heldigvis var det handelskardemommen som var typen for slekten, og da kan kardemommen beholde navnet sitt. Da kunne vi finne et nytt navn til alt det andre.

Det at den nye slekta er basert på masteroppgaven til studenten hennes, er Bjorå tydelig begeistret for.

– Taksonomi går aldri av moten, du må alltid referere til det som skjedde opprinnelig. Nå har Helena knyttet navnet sitt til denne slekta for alltid, og det er dritkult, forteller medveilederen.

Eksotisk feltarbeid

– Min mormor var gartner så jeg har alltid vært veldig interessert i planter. Og så var det litt spennende at det var en tropisk oppgave, forteller Mathisen om valget av masteroppgave.

Siden de fleste artene i den opprinnelige kardemommeslekten holder til i Sørøst-Asia, ble det et eksotisk feltarbeid som er få masterstudenter forunt.

Hun og forskerteamet strevde seg igjennom et fire ukers feltarbeid i jungelen på Borneo. Med god hjelp fra lokalbefolkningen fikk de samlet inn flere av artene i slekten som skulle analyseres. I tillegg til de genetiske undersøkelsene er spesielt fruktens form viktig for å kunne organisere plantene systematisk.

– Frukttypen er viktig for å kunne klassifisere. Og det kan være litt tricky siden noen bare blomstrer én dag. Men de lokale hjelperne er superflinke, vi hadde ikke greid oss uten. De kjenner til artene selv om de ikke har økonomisk betydning for dem.

Arabisk kaffe og kardemommeruller

Utenfor opprinnelseslandene er det for øvrig Midtøsten – hvor krydderet ofte brukes i kaffe – og Skandinavia hvor krydderet er spesielt populært.

– Vi ligger jo ganske lavt i forbruk på andre krydder, men akkurat når det gjelder kardemomme er det ingen i den vestlige verden som har et så høyt kardemommeforbruk som oss er i Skandinavia, forteller Bjorå.

For Mathisen blir det kanskje ikke helt det samme lenger når hun står med kardemommeglasset i hånda.

– Denne har jeg vært med på å revidere slektssystematikken til.

Liker du selv krydderet?

– Ja, men det skal sies at jeg dropper det i boller. Jeg er faktisk mer glad i kanel, smiler hun.

Referanse:

Poulsen, A.D. m.fl: Sulettaria: A new ginger genus disjunct from Elettaria cardamomum. Taxon 67(4) (2018)