En av verdens mest sjeldne torvmosearter, Sphagnum venustum finnes på østkysten av Canada. Og av alle andre mulige steder i verden – nå også i Steinkjer.
Torvmose er en såkalt bladmose. Slekten består av omtrent 250 arter, 54 er funnet i Norge (fire av disse bare på Svalbard).
Torvmoser er den viktigste bestanddelen i myr og torv, den er konserverende og har en viktig funksjon som karbonlagrer i naturen. Cellene i planten kan ta opp store mengder vann, opptil 20 ganger sin egen vekt.
Myrene fungerer derfor som svamper som kan lagre store mengder vann. Det dannes stadig nye celler i toppen av mosen, samtidig som den dør nedenfra, og slik dannes torv.
Om du er ute i naturen og trenger en våtserviett, kan torvmose gjøre nytten: Celleveggene inneholder nemlig et pektin-lignende polysakkarid, sphagnan, som virker bakteriehemmende.
Foreløpig har ingen klart å forstå riktig hvordan dette foregår, og nettopp derfor er torvmosen blitt et interessant forskningsobjekt i forbindelse med konservering og bakteriehemming.
Gjennom historien har torvmosen blitt brukt til mye forskjellig: lindring av kløe, gikt og hudsykdommer, og som kompresser på skader og sår.
På grunn av dens evne til å absorbere væske og hemme bakterievirksomhet har den også blitt brukt som damebind, bleier og madrasser.
Flatbergiaceae
Kjell Ivar Flatberg er den eneste nordmann på over 200 år som har fått en plantefamilie oppkalt etter seg.
Mosefamilien Flatbergiaceae med slekten Flatbergium ble navngitt av en gruppe internasjonale moseforskere i 2010.
Den lysegrønne mosen som bærer Flatbergs navn er nær beslektet med torvmosene. Den finnes ikke i Norge, men i Kina, Indonesia, Malaysia, Fillippinene og på Ny Guinea.
I 2007 blir Kjell Ivar Flatberg den første i verden som finner torvmosen Sphagnum venustum.
Begivenheten finner sted på Labrador i Canada. Han etablerer den som en ny art for vitenskapen, og siden den gang har den sjeldne arten blitt funnet i Quebec, og en gang på Newfoundland.
Ved en ren tilfeldighet nå i sommer, finner han den igjen – på en myr like utenfor Steinkjer i Nord-Trøndelag.
– Jeg ble hoppende glad! Når jeg finner slike helt spesielle torvmoser, blir det gjerne litt hyl, dans og vill jubel, sier Flatberg, botaniker, professor emeritus ved NTNU Vitenskapsmuseet, og torvmoseekspert med 40 år i felten.
Den bittelille veksten viser seg å være den spedeste av alle torvmoser som noen gang er funnet i Norge, og har derfor fått det norske navnet sylfidtorvmose. På tross av den beskjedne størrelsen, var den grei å få øye på i følge torvmoseforskeren.
– Den vokste spredd på en 150 meter lang strekning langs en myrbekk, akkurat på samme måte som på Labrador, sier Flatberg.
Kjell Ivar Flatberg under feltarbeid. (Foto: Privat)
Har sett det meste
For de fleste er det synet av fjell, sjø, foss og vidde som betyr noe når vi beveger oss ute i naturen. For Kjell Ivar Flatberg er det det som befinner seg på bakken som er av interesse, og helst det en finner på blautmyr.
Selv mener han at han til og med er blitt krumrygget på grunn av sin omfattende og verdensomspennende jakt etter torvmose.
Og jakten har gitt resultater: Flatberg har sett de aller fleste av de om lag 90 torvmosene som er å finne på den nordlige halvkule.
Han har selv beskrevet 16 arter som nye for vitenskapen, senest to torvmoser fra Amsterdam Island, en isolert liten øy som ligger mellom Sør-Afrika og Australia.
Torvmosens Mekka
Flatberg har blitt overrasket av uvanlige funn tidligere, men å finne Sphagnum venustum i Trøndelag, var helt spesielt. Det ble enda et bevis på at kallenavnet Flatberg har på Trøndelag, passer:
– Trøndelag er Torvmosens Mekka. Her vokser nesten alle de europeiske artene og samtlige av de norske.
- Dette skyldes antageligvis den store variasjonen i klima og naturtyper vi finner i Midt-Norge, i tillegg til at det har ”tilgang” på arter fra både øst, vest, nord og sør, sier han.
En rekke tilfeldigheter
En sjelden torvmoseart blir altså funnet på østkysten av Canada og i Steinkjer. Vi vet det er gode vekstforhold i Trøndelag, men hvordan er det mulig at den får fotfeste to steder som ligger så langt fra hverandre?
Torvmoser sprer seg ved hjelp av ørsmå, lette sporer som trolig kan fraktes med vind og luftstrømmer over store avstander under ekstreme værforhold. Lander disse tilfeldigvis på et egnet voksested, kan de spire opp til nye torvmoseplanter.
Annonse
– Forekomsten av sylfidtorvmose i Steinkjer kan derfor ha sin opprinnelse i sporer som tilfeldigvis har kommet til Norge fra østkysten av Canada, forteller Flatberg.
– Når dette kan ha skjedde vet vi ingen ting om. Ved hjelp av genetiske metoder håper vi at vi finner svar på dette, og mer til om denne spennende inntrøndertorvmosen.
Formålet er å øke kunnskapen om moser, med spesielt fokus på de artene som vokser i områder som tidligere ikke har vært undersøkt.
Forskerne vil antageligvis ha øynene oppe for den helt spesielle Sphagnum venustum, hvem vet – kanskje vinden har brakt den fra Canada til andre steder i Norge.
