I 2007 blir Kjell Ivar Flatberg den første i verden som finner torvmosen Sphagnum venustum.

Begivenheten finner sted på Labrador i Canada. Han etablerer den som en ny art for vitenskapen, og siden den gang har den sjeldne arten blitt funnet i Quebec, og en gang på Newfoundland.

Ved en ren tilfeldighet nå i sommer, finner han den igjen – på en myr like utenfor Steinkjer i Nord-Trøndelag.

– Jeg ble hoppende glad! Når jeg finner slike helt spesielle torvmoser, blir det gjerne litt hyl, dans og vill jubel, sier Flatberg, botaniker, professor emeritus ved NTNU Vitenskapsmuseet, og torvmoseekspert med 40 år i felten.

Den bittelille veksten viser seg å være den spedeste av alle torvmoser som noen gang er funnet i Norge, og har derfor fått det norske navnet sylfidtorvmose. På tross av den beskjedne størrelsen, var den grei å få øye på i følge torvmoseforskeren.

– Den vokste spredd på en 150 meter lang strekning langs en myrbekk, akkurat på samme måte som på Labrador, sier Flatberg.

Har sett det meste

For de fleste er det synet av fjell, sjø, foss og vidde som betyr noe når vi beveger oss ute i naturen. For Kjell Ivar Flatberg er det det som befinner seg på bakken som er av interesse, og helst det en finner på blautmyr.

Selv mener han at han til og med er blitt krumrygget på grunn av sin omfattende og verdensomspennende jakt etter torvmose.

Og jakten har gitt resultater: Flatberg har sett de aller fleste av de om lag 90 torvmosene som er å finne på den nordlige halvkule.

Han har selv beskrevet 16 arter som nye for vitenskapen, senest to torvmoser fra Amsterdam Island, en isolert liten øy som ligger mellom Sør-Afrika og Australia.

Torvmosens Mekka

Flatberg har blitt overrasket av uvanlige funn tidligere, men å finne Sphagnum venustum i Trøndelag, var helt spesielt. Det ble enda et bevis på at kallenavnet Flatberg har på Trøndelag, passer:

– Trøndelag er Torvmosens Mekka. Her vokser nesten alle de europeiske artene og samtlige av de norske.

- Dette skyldes antageligvis den store variasjonen i klima og naturtyper vi finner i Midt-Norge, i tillegg til at det har ”tilgang” på arter fra både øst, vest, nord og sør, sier han.

En rekke tilfeldigheter

En sjelden torvmoseart blir altså funnet på østkysten av Canada og i Steinkjer. Vi vet det er gode vekstforhold i Trøndelag, men hvordan er det mulig at den får fotfeste to steder som ligger så langt fra hverandre?

Torvmoser sprer seg ved hjelp av ørsmå, lette sporer som trolig kan fraktes med vind og luftstrømmer over store avstander under ekstreme værforhold. Lander disse tilfeldigvis på et egnet voksested, kan de spire opp til nye torvmoseplanter.

– Forekomsten av sylfidtorvmose i Steinkjer kan derfor ha sin opprinnelse i sporer som tilfeldigvis har kommet til Norge fra østkysten av Canada, forteller Flatberg.

– Når dette kan ha skjedde vet vi ingen ting om. Ved hjelp av genetiske metoder håper vi at vi finner svar på dette, og mer til om denne spennende inntrøndertorvmosen.

Der ingen kunne tru at moser kunne bu

På oppdrag fra Artsdatabanken er NTNU Vitenskapsmuseet i gang med et forskningsprosjekt kalt Kartlegging av moser i dårlig undersøkte naturtyper i Norge.

Formålet er å øke kunnskapen om moser, med spesielt fokus på de artene som vokser i områder som tidligere ikke har vært undersøkt.

Forskerne vil antageligvis ha øynene oppe for den helt spesielle Sphagnum venustum, hvem vet – kanskje vinden har brakt den fra Canada til andre steder i Norge.