I mars er trær og planter ennå i vinterdvale, men av og til kan vi få høye temperaturer og svært vårlige tilstander på denne tiden av året. Trærne har da en tendens til å tro at det er vår, og gjør seg klar til sommerhalvåret blant annet ved at knoppene brister.

- Når temperaturen igjen synker ned til normalt nivå, og dette kombineres med sterk lysintensitet, kan vi se at de nye bladene har fått en rødlig farge. Det er fargestoffet karotenider og antocyanin som kommer fram i bladverket for å beskytte bladene mot for sterk sol, sier professor John Einset ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

For sterkt sollys

- Treet er nemlig ikke klar for å ta imot det sterke lyset fra sola ennå. Det klarer ganske enkelt ikke å omdanne lyset til næring slik det gjør i sommerhalvåret når fotosyntesen går for fullt.

- Når treet ikke klarer å håndtere lyset, kan det skje at energien fra sola omdannes til stoffet hydrogenperioxid, som faktisk forgifter treet. Den røde fargen bidrar til å forhindre at denne forgiftningen skjer, sier Einset.

- Vi har funnet i alt 24 gener som er knyttet til bladenes forsvarssystem ved ugunstig lys-temperatur samspill. De fungerer som et slags forsvarssystem og er sterkest lokalisert i bladets nervesystem. Det er nervesystemet som er mest lysfølsomt og som har sterkest rødfarge, det vil si der “solfaktoren” er høyest.

Ny kunnskap

John Einset forsker på planter og trærs vekstsyklus og fascineres stadig av hvordan trær og planter lever og overlever.

- Det som skjer når bladene på løvtrær blir røde om høsten og av og til også om våren er forholdsvis ny kunnskap. Forskerne har lenge vært klar over hva som skjer når bladene blir gule om høsten. Den gule fargen er der hele tiden, men blir først synlig når det grønne klorofyllet forsvinner. I de siste ti årene har man også funnet ut hva som skjer når bladene blir røde, og hvorfor, sier han.

- Du kan godt sammenligne trær med oss mennesker; vi liker heller ikke uventede eller brå endringer. En viss forutsigbarhet er det beste også for trærne. Dersom våren kommer i februar, eller kulda setter inn for tidlig om høsten, får trærne problemer.

Tidlig kulde skader trærne

- En kuldeperiode tidlig i september, når fotosyntesen ennå er i full gang, kan skade treet så mye at det dør. Det beste er at temperaturen synker gradvis i takt med at dagene blir kortere og lyset mindre. Da vil treet sakte, men sikkert avvikle fotosyntesen og gjøre seg klar til vinterhalvåret.

- På den måten får dessuten treet sikret seg at mest mulig næring blir værende i røttene og stammen.

Det samme gjelder når våren nærmer seg. Det ideelle er en gradvis økning av temperaturen samtidig som at dagene blir lengre og lysintensiteten øker.

- Den høsten vi hadde i fjor var ideell på den måten at vi fikk en jevn nedgang i temperaturen. Den høye gjennomsnittstemperaturen vi hadde i januar fulgt av en kuldeperiode, kan ha skadet trærne ved at vi har fått for tidlig knoppbryting, sier John Einset.