Forsker Irene Teixidor-Toneu med en av Amazigh-berberne som bidro til hennes grundige studie av plantebruk i Høy-Atlas. (Foto: Privat)
Forsker Irene Teixidor-Toneu med en av Amazigh-berberne som bidro til hennes grundige studie av plantebruk i Høy-Atlas. (Foto: Privat)

Urtemedisin ble nøkkel til å forstå andre kulturer

Forsker sammenligner hvordan ulike folkegrupper og kulturer bruker planter. Det kan bidra til å forstå hvordan skikker og tradisjoner blir overført fra ett samfunn til et annet.

Publisert

Hva brukes egentlig planter til? De fleste av oss vil trolig svare mat, krydder og medisin. Men det finnes altså en rekke historiske og nåværende bruksområder som er helt særegne for enkelte steder i verden.

Etter å ha tilbrakt nesten ett år i marokkanske fjell-landsbyer, tok etnobotaniker Irene Teixidor-Toneu doktorgraden på hvordan berberne i Høy-Atlas brukte medisinplanter.

Det viste seg blant annet at røyking var et av dem. Mange planter brennes der for å lage aromatisk røyk. Formålet kan være rituelt eller medisinsk eller en kombinasjon. Man kan for eksempel røyke ut et rom for å rense det for lopper, flått og andre insekter.

I Atlasfjellene i Marokko brenner berberne røtter og andre deler av busker med mye harpiks for å rense fjøs og staller – til glede for husdyrene.

Planter, tro og overtro

Læren om hvordan mennesker bruker og samhandler med lokale planter og dyr kalles etnobiologi. I tillegg handler etnobotanikk om for eksempel folkelig tro og overtro forbundet med viltvoksende og dyrkede planter.

– Mange studerer artsmangfold og bevaring av planter uten å ta den menneskelige faktoren i betraktning, sier Teixidor-Toneu.

Hun mener det er umulig å studere vegetasjon uten å se på menneskers innflytelse.

– Tross alt er regioner blitt formet og utviklet av mennesker gjennom årtusener.

Mens hun var i Marokko, gjorde forskeren en grundig kartlegging av hvilke materialer fra naturen, hovedsakelig planter, som blir brukt av Amazigh-berberne i Høy-Atlas.

Deretter så hun på hvordan påvirkning fra det moderne storsamfunnet virker inn på tradisjonell urtemedisin.

– Kortversjonen er at det foregår en endring i bruk av planter, siden folk er åpne for å ta medisiner foreskrevet av lege. Samtidig blir tradisjonell kunnskap om urtemedisin holdt i hevd, selv om det også her skjer endringer over tid, sier Teixidor-Toneu.

En av berberlandsbyene i området ved Imlil i Høy-Atlas, der Irene Teixidor-Toneu gjorde sine feltstudier. (Foto: Dag Inge Danielsen, UiO)
En av berberlandsbyene i området ved Imlil i Høy-Atlas, der Irene Teixidor-Toneu gjorde sine feltstudier. (Foto: Dag Inge Danielsen, UiO)

Legende urter og medisinplanter

Hvis du spør en farmasøyt, vil du trolig få til svar at enkelte planter blir brukt som medisin fordi de inneholder såkalte fytokjemikalier.

Fytokjemikalier er kjemiske forbindelser som plantene har utviklet for å bedre sine livsvilkår eller bekjempe konkurrenter, rovdyr eller patogener, som er sykdomsskapende organismer. Mange fytokjemikalier har terapeutiske egenskaper.

Men det er alltid en kombinasjon av grunner til at en plante blir brukt, ifølge Teixidor-Toneu.

Doktoravhandlingen hennes handlet om hvordan folk overfører kunnskap om bruk av legende urter og medisinplanter seg imellom i en avgrenset befolkningsgruppe.

Dette var noen av de grunnleggende spørsmålene Teixidor-Toneu studerte:

  • Hvorfor blir enkelte planter foretrukket?
  • Hvordan brukes de?
  • Hvordan endres bruken over tid?

Fylogeni:

Fylogeni er en hypotese om det evolusjonære slektskapet mellom arter.

En fylogeni kalles også et slektskapstre.

Kilde: Store norske leksikon

Slektstrær forteller om plantehistorikk

Teixidor-Toneu har nå publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature. Her har hun brukt noe som kalles komparativ fylogenetisk metode, som – sterkt forenklet – betyr å lage slektstrær.

I noe tid har metoden vært brukt av antropologer for å forstå hvordan politiske, religiøse, sosiale og kulturelle særtrekk utvikler seg og henger sammen. Den har ikke vært brukt på forholdet mellom mennesker og planter før nå.

Medisinplanter er av spesiell interesse siden de spiller en rolle for folks helse. Slektstrærne kan gjøre det mulig for forskere å studere mangfoldet i urtemedisin og plantebruk på tvers av kulturer og også se endringer over tid.

Fra feltarbeidet i Atlasfjellene i Marokko. (Foto: Irene Teixidor-Toneu)
Fra feltarbeidet i Atlasfjellene i Marokko. (Foto: Irene Teixidor-Toneu)

Både planter og kunnskap er truet

– Det er i dag en høy bevissthet om at det biologiske mangfoldet er truet. Men kulturelt mangfold og tradisjonell livsstil er også truet mange steder, sier Teixidor-Toneu.

Det er altså både plantene selv og kunnskapen om bruken av dem som står i fare for å forsvinne, mener hun.

– Derfor er det et presserende behov for å forstå hvordan ulike påvirkningsfaktorer virker sammen og hvordan bruk og kunnskap endres over tid.

– Vi prøver å forstå plantebruk på tvers av kulturer. Det første vi da må forstå, er hvordan kulturer er beslektet. Vi bruker stamtavler til å spore relasjoner mellom mennesker og kulturer basert på språklikheter.

– Først etter å ha funnet evolusjonært slektskap mellom kulturer, kan vi forstå hvordan planter brukes i ulike kulturer. Innenfor dette rammeverket kan vi også se på hvordan bruken endres over tid, og vi kan knytte dette opp mot geografiske modeller, sier hun.

Referanse:

Irene Teixidor-Toneu m.fl: Comparative phylogenetic methods and the cultural evolution of medicinal plant use. Nature Plants, 2018. DOI: https://doi.org/10.1038/s41477-018-0226-6. Sammendrag