En ny analyseteknologi ser ut til å kunne fastslå fosterets blodtype ved hjelp av blodprøve fra mor, i stedet for ved fostervannsprøve. Haukeland universitetssykehus og Kvinneklinikken planlegger å ta teknologien i bruk.
Avdelingsoverlege ved Blodbanken på Haukeland universitetssykehus, Tor Hervig, har stor tro på den nye analyseteknologien.
- Hvis det viser seg at blodprøve fra mor er like sikkert som fostervannsprøve, er dette et stort fremskritt og gjør at vi kan arbeide mer forebyggende enn tidligere. Blodprøve fra mor er risikofritt, sier han.
Immunisering
Ved å finne både mors og fosterets blodtype kan legene forebygge en såkalt immunisering hos mor.
Under en graviditet skjer det hele tiden en blødning fra fosteret til mor. Den vanligste formen for immunisering skjer dersom fosteret er RhD-positivt og moren er RhD-negativ.
Det kan føre til at mor danner antistoffer som reagerer med fosterets røde blodceller. Når disse antistoffene passerer tilbake til fosteret, kan det føre til en nedbryting av fosterets røde blodceller.
- Dersom dette skjer, kan det lede til en blodmangel hos fosteret, som igjen kan føre til hjerneskade eller i verste fall død. Ved bruk av klassiske metoder kan man aldri med 100 prosents sikkerhet fastlå om antistoffene er farlige for fosteret, forklarer Hervig.
"Avdelingsoverlege ved Blodbanken på Haukeland universitetssykehus, Tor Hervig, har tro på en ny analyseteknologi som skal gjøre fostervannsprøven overflødig. (Foto: Eli Kristine Korsmo)."
Dersom legene tidlig kan fastlå fosterets blodtype, som ved den nye metoden, kan man hindre at mor danner antistoffer ved å tilføre henne gammaglobulin allerede i uke 28. Behandlingen er enkel og helt uten bivirkninger.
- Når moren danner antistoffer i første svangerskap, blir dette fosteret vanligvis ikke påvirket. Den største faren ser man ved de eventuelt neste svangerskapene.
- Dersom man allerede i første svangerskap kan hindre at moren danner antistoffer vil det ikke være noen fare for fostrene i de neste svangerskapene. Erfaringer fra andre land viser at man nærmest kan eliminere RhD-immunisering i tilfeller der mor er RhD-negativ og fosteret RhD-positivt ved bruk av denne metoden, forklarer overlegen.
Endring av blodtype
Det er imidlertid usikkert når denne nye analyseteknologien kan tas i bruk ved Blodbanken.
- Analyseteknologien krever høy kompetanse og dyrt utstyr. Vi har foreløpig ikke erfaring på feltet og ikke midler til utstyr. Her er vi avhengige av at myndighetene er villige til å gi takster for det. Men vi er optimistiske, og vet at de arbeider med dette også på Ullevål universitetssjukehus, sier Hervig.
Professor Martin Olsson, verdens ledende forskere i blodtypeserologi fra Universitetssykehuset i Lund samarbeider også med Blodbanken og Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus om et annet stort forskningsprosjekt.
- Olsson er svært sentral i arbeidet med muligheten til å kunne forandre blodtypene A og B til blodtype O. Det har pågått kliniske forsøk i Bergen siden desember i fjor, som planlegges avsluttet i mai i år.
- En rekke frivillige personer har fått tilbakeført blod som er forandret. Hvis disse oppdagelsene kan anvendes i klinikken, vil det øke tilgangen på blod til alle pasienter, siden alle kan motta blodtype O, forklarer Hervig.
Resultatene av dette forskningsprosjektet skal publiseres i artikkelform.
